"Å slåss for Oslo blir man ikke kirke- og undervisningsminister av" : en case-studie av representasjon med særskilt fokus på representasjon av valgkretsene
"Å slåss for Oslo blir man ikke kirke- og undervisningsminister av." En case studie av representasjon med særskilt fokus på representasjon av valgkretsene Klassisk representasjonsteori sier at representanter i nasjonalforsamlinger kan anses som landets, valgkretsene, partiets eller gruppen...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Bokmål |
| Published: |
1997
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/14143 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-38422 |
| Summary: | "Å slåss for Oslo blir man ikke kirke- og undervisningsminister av." En case studie av representasjon med særskilt fokus på representasjon av valgkretsene Klassisk representasjonsteori sier at representanter i nasjonalforsamlinger kan anses som landets, valgkretsene, partiets eller gruppens representant. Det spesielle fokus i denne avhandlingen er representantenes forhold til egen valgkrets, og utgangspunktet er Richard F. Fenno's analyse av amerikanske kongressrepresentanter. Det er forskjell på det norske parlamentariske systemet og et amerikansk presidentsystem, men forholdet nasjonalforsamling versus valgkrets kan sammenlignes. Men hvem mener representantene selv at de representerer? Har representantrollen et entydig innhold, eller er må representantene ivareta flere rollesett, og er det konflikt mellom disse? Aktør/arena-perspektivet gir et teoretisk rammeverk for at en utfia en klassisk tilnærming kan definere folkevalgtes virksomhet som aktivitet på ulike arenaer. På hver arena moter de ulike sett aktører, de er selv som aktør på alle arenaer, og kan møte motstridende interesser og krav. Dette er tema for denne avhandlingen, og i tillegg drøftes om representasjonsoppfatninger varierer utfra partienes ulike forhistorie. Oppgaven er en case-studie, basert på intervjuer med 9 representanter, fordelt på partiene Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet og valgkretsene Finnmark, Hedmark og Oslo. I tillegg er det gjort observasjoner på årsmøter og andre møter. Resultatet av analysen viser at representantene oppfatter seg selv primært som partirepresentanter, men også som utsendinger fra eget valgdistrikt. Få av representantene slutter seg til tanken om representanten som "free agent", altså utelukkende landets tillitsvalgte, men mener de også er forpliktet av landet som helhet. Representantenes ytre og indre valgkretser skiller seg fra de amerikanske kongressrepresentardene. En kan definere fylket, partivelgerne og fylkespartiet som omlag tilsvarende Fenno's 3 ytterste kretser. En finner imidlertid ingen ... |
|---|