Development of satellite remote sensing for marine monitoring and climate applications

• Main Authors: Johannessen, Ola M., Sandven, Stein, Hamre, Torill, Espedal, Heidi, Furevik, Birgitte R., Johannessen, Johnny A., Pettersson, Lasse H., Durand, Dominique, Lisæter, Knut A.
• Format: Report
• Language: English
• Published: 2002
• Subjects: Demonstration; Arctic; Antarctica; Fram Strait; East Greenland; Monitoring; Satellite image; Irridium; Met-ocean; Sea ice; Greenland; Antarc*
• Online Access: https://zenodo.org/record/7636288; https://doi.org/10.5281/zenodo.7636288

Summary in Norwegian: 1) MARSAS- arbeidet har fokusert på å lage et strømlinjeformet analyseverktøy for SAR billeddata. Verktøyet, som er basert på eksisterende algoritmer og basis-systemer som MatLab og IDL, er nå utviklet til et stadium hvor brukeren kan gjennomføre en prosessering fra input data til ferdig produkt. Verktøyet kan brukes på SAR isalgoritmer (isklassifisering og iskinematikk), vind-algoritmen CMOD, og slick-deteksjon fra ERS data. Brukeren kan være både forsker, tjenesteutvikler og opeasjonell enhet, avhengig av institusjoner som leverer produkter fra SAR data. Videre utvikling av MARSAS må tilpasses bruk av Internet og Java hvor flere leverandører kan bidra til ulike deler av en mer integrert tjeneste. NERSC har utviklet en algetjenste for SeaWiFS data via Internet (se beskrivelse under) og holder på å lage tilsvarende tjenester for SAR-produkter. SAR-basert informasjon har en klar rolle når det gjelder den type tjenester som prosjektet har fokusert på, nemlig istjeneste, oljesøl deteksjon og vindobservasjon. Men det er flere hindre som må overvinnes før regulær bruk av SAR data kan etableres, spesielt når det gjelder pris på SAR data, data dekning i tid og rom og hvordan SAR informasjon best skal integreres inn i eksisterenede tjenester. Videre arbeid med SAR anvendelser vil fokusere på å lage bedre informasjonsprodukter hvor SAR inngår, som en av flere data kilder. 2) Bruk av SeaWiFS data til overvåking av alger har vært demonstrert med hell de siste årene. Dette er et resultat av at flere ESA og EU-prosjekter, i tillegg til Norsk Romsenters Rammeprogram, har bidratt til å gjøre et løft, slik at bruk av EO data er etablert på et høyere nivå. Dette betyr at det har vært utført regulær overvåking av algoppblomstring med SeaWiFS data de siste tre årene, og at det er brukere utenfor forskningsmiljøene som har gjort seg nytte av informasjonen. En web-basert tjeneste er satt opp hvor brukere kan gå inn og se på SeaWiFS produkter som produseres daglig i perioder hvor algoppblomstring er aktuelt. De ...