| Summary: | Problemstilling og forskningsspørsmål belyser sammenhengen mellom mobbing og psykiske helse hos barn og unge. Forskjeller mellom kjønnene er sentral, søkelyset settes på psykiske vansker. En kvantitativ studie med kritisk realistisk tilnærming. Utvalget er elever (4.-10-trinn) fra fem skoler i en nord-norsk by. Studien er en tverrsnittstudie. Spørreskjema: SDQ og ˮOpplevelser av å bli mobbetˮ. Teorigrunnlaget belyser ulike sider ved barn og unges psykiske helse, spesielt med tanke på psykiske vansker og trakassering/mobbing. Funnene viser at det er signifikant forskjell mellom gruppene ˮMobbetˮ og ˮIkke mobbetˮ når det gjelder emosjonelle vansker, adferdsvansker og venneproblemer. Gutter rapporterer om mer klassisk mobbing enn jentene, mens jentene utsettes for mer digital mobbing enn guttene. 5,4 % av elevene utsettes ukentlig for mobbing. Prososial adferd fremstår ikke som en beskyttelsesfaktor i forhold til mobbing og trakassering. Det kan tyde på at vennerelasjoner er en beskyttelsesfaktor mot trakassering og mobbing. Det er signifikant korrelasjon mellom SDQområdene emosjonelle vansker, adferdsvansker, hyperaktivitet og venneproblemer og trakassering. Dette er spesielt tydelig i forhold til venneproblemer og verbal og sosial trakassering. Det er med andre ord en sammenheng mellom trakassering/mobbing og psykiske vansker hos barn og unge. De signifikante funnene viser en tendens i forhold til at barn og unge som utsettes for trakassering/mobbing rapporterer om psykiske vansker.
|
|---|