| Summary: | Denne oppgaven belyser hvordan effektiviteten og produktivitetsutviklingen i norsk lakseoppdrettsnæring har vært i perioden 2009-2014. Samtidig er det blitt sett nærmere på Grieg Seafood Finnmark AS, der virksomheten er blitt benchmarket opp mot de mest effektive selskapene i markedet. Datamaterialet som danner grunnlaget for analysen er hentet fra Fiskeridirektoratets årlige lønnsomhetsundersøkelser. I disse undersøkelsene er dataen anonymisert slik at man ikke kan vite hvem de ulike selskapene er. Denne oppgaven har lokalisert Grieg Seafood i dette datasettet, og er noe som har blitt gjort med tillatelse og oppfordring fra selskapet selv. Effektivitetsanalysen er blitt utført ved bruk av Data Envelopment Analysis og produktivitetsutviklingen ble estimert ved bruk av Malmquist produktivitetsindeks. For å tilegne analysene statistiske egenskaper ble det gjort hypotesetester for modellen i analysen, samt bootstrapping for å estimere sannsynlighetsfordelingen og finne den teknisk mulige fronten. Forskningsmodellen består av fem inputvariabler og en outputvariabel. Inputvariablene er fôrforbruk, smoltvekt, betalte arbeidstimer, utnyttet kapasitet og andre driftskostnader, mens outputvariabelen består av produsert mengde laks. Dataprogrammet som ble brukt for analysene var «R», versjon 3.2.3 og 2.15.3, med pakkene «Benchmarking» og «FEAR». For å benchmarke Grieg Seafood ble det gjort en kombinasjon av prestasjons- og konkurrentbenchmarking. Benchmarkingen baseres på resultatene fra effektivitetsanalysen, der innsatsfaktorbruken til referanseenhetene danner grunnlaget for sammenligning. Resultatene viser at effektiviteten har vært relativt stabil gjennom perioden på ca. 90 %. For perioden 2009-2014 har produktivitetsutviklingen hatt en tilbakegang på 15 %, noe som bekrefter at næringen ikke bare har stagnert som framhevet i tidligere forskning, men også trukket seg tilbake. Resultatene fra benchmarkingen av Grieg Seafood viser at det særlig var faktorene «betalte arbeidstimer» og «utnyttet kapasitet» som hadde størst forbedringspotensial.
|
|---|