| Summary: | Avhandlingen er en komparativ undersøkelse av deltakelse i kirkelivet blant samer i Finnmark og Torne lappmark, som var underlagt henholdsvis den norske og den svenske kirka. Hovedfokuset ligger på 1600-tallet og starten på 1700-tallet, men jeg problematiserer også hvorvidt samer i disse to regionene kom i kontakt med kristendommen via middelalderens katolske kirke. Ved hjelp av en komparativ tilnærmingsmåte undersøkes likheter og forskjeller mellom de to regionene på en rekke ulike områder og nivåer, både når det gjelder ytre faktorer, som prester, kirkebygninger og språkforhold, og indre faktorer som dreier seg om hvordan samenes religiøse praksis artet seg. Konklusjonen er at samer både i Finnmark og i Torne lappmark var integrerte i kirka i tidlig nytid, samtidig som de praktiserte det som kan karakteriseres som synkretistiske religionsformer, men med noe ulik tilnærming i de to regionene. Dette innebar at både elementer fra kristendommen, særlig romersk-katolsk tro, var inkorporert i samisk religion, og at trekk fra samisk religion ble brakt med inn i kirka og den kristne religiøse praksisen. Kosellecks teori om tidslag og Bourdieus teori om habitus brukes for å forklare praktiseringen av de synkretistiske religionsformene.
|
|---|