| Summary: | I denne mastergradsoppgaven har jeg undersøkt genussystemet i Tromsø-dialekten fra et sosiolingvistisk perspektiv. Hovedmålet har vært å finne ut om det skjer en språkendring der femininum svekkes. I tillegg ville jeg finne ut om det finnes geografisk variasjon mellom to områder i Tromsø: Kvaløysletta og Tromsøya, og dessuten om det stemmer at kvinner er pådrivere i en eventuell endringsprosess. Jeg undersøkte dette ved å gjøre et synkront utsnitt av tromsødialekten der målet var å sammenligne realiseringen av genus blant 20 ungdommer (15–24 år), 20 voksne (25–55 år) og 25 eldre (56 år +) på Kvaløysletta og Tromsøya. Alle aldersgruppene inkluderte et noenlunde balansert utvalg av kvinner og menn. I oppgaven opererer jeg hovedsakelig med kvantitative data som er samlet inn ved hjelp av to metoder: bildetest og intervju. Mine funn viser at det er stor variasjon i bruk av artiklene en/ei og possessivene min/mi til tradisjonelt feminine substantiv blant de yngste talerne. Konklusjonen er altså at ungdommene oftere bryter med tradisjonelt genus enn det voksne og eldre talere gjør. I tillegg hadde jentene i ungdomsgruppen i større grad tradisjonell femininumkongruens enn guttene. Jeg fant også tegn til at det finnes geografisk variasjon mellom Kvaløysletta og Tromsøya: Ungdommene fra Tromsøya brukte oftere en og min til tradisjonelt feminine substantiv enn ungdommene fra Kvaløysletta. Mine funn indikerer at det skjer en språkendring i genussystemet i Tromsø. Mer konkret ser det ut til at det foregår en forenkling i genussystemet fra et tre-genussystem til et to-genussystem der femininum er en utsatt kategori. Den geografiske variasjonen mellom Kvaløysletta og Tromsøya indikerer at sistnevnte område fungerer som et spredningssentrum for denne språkendringa i Tromsø-regionen.
|
|---|