| Summary: | Bakgrunn: Det oppdages omtrent 500 nye tilfeller av ventrikkelkreft i Norge årlig. Forekomsten av ventrikkelkreft er ujevnt fordelt mellom kjønnene; sykdommen rammer dobbelt så mange menn som kvinner. Det er også en klar geografisk forskjell i insidens av ventrikkelkreft. I løpet av de siste 60 årene har insidensen av ventrikkelkreft falt betydelig, både i Norge og på verdensbasis. Trolige årsaker til fallet i insidens er forbedringer i hygiene, eradikasjon av bakterien Helicobacter pylori og endringer i matvaner. Behandlingen ved ventrikkelkreft er først og fremst kirurgi, men i 2007 ble også kjemoterapi inkludert i de nasjonale retningslinjene for behandling av sykdommen. Kirurgisk behandling kan utføres ved tre ulike metoder; endoskopisk reseksjon, laparotomi eller laparoskopi. Formål: I denne oppgaven ønsket man å se om operasjonsmetoden laparoskopi er kvalitetsmessig like god som laparotomi i behandlingen av ventrikkelkreft, vurdert ut i fra om metodene gir lik mengde lymfeknuter for histologisk undersøkelse. Ved ventrikkelkreft er det totale antall lymfeknuter med spredning er av prognostisk verdi. Man ønsket også å finne ut av om en ny metode for lymfeknuteundersøkelse ved ventrikkelkreft, gir flere lymfeknuter enn den allerede etablerte metoden. Metode: Man har studert preparater fra pasienter operert for ventrikkelkreft ved UNN Tromsø i årene 2006, 2007, 2008, 2012, 2013, 2014, 2015 og fram til 15. mars 2016. Resultat: Studien fant at operasjonsmetodene laparotomi og laparoskopi er kvalitetsmessig like gode når det gjelder antall lymfeknuter for histologisk undersøkelse. Videre fant man at den nye metoden for lymfeknuteundersøkelse, som går ut på at fettvevet rundt ventrikkelen fridissekeres på ferskt materiale, for så å fikseres for seg selv, gir signifikant flere lymfeknuter for histologisk undersøkelse enn den gamle metoden, hvor dette vevet fikseres sammen med hovedpreparatet.
|
|---|