| Summary: | Formålet med oppgaven er å undersøke bruk av oksygen til pasienter med KOLS eller mistenkt KOLS, da dette er forbundet med komplikasjoner og økt mortalitet dersom det gis ukritisk og uten monitorering. Metode Basert på søk i DIPS ved hjelp av diagnosekoder for KOLS og astma, er pasienter innlagt ved lungeavdelingen ved UNN Tromsø gjennomgått for 2014. Deretter er de lagt inn i SPSS database med data for målinger gjort ved ankomst ambulanse, under transport og ved ankomst sykehus. Studien omfatter 115 pasienter som ble innlagt i 2014 med diagnosekoder for KOLS og astma. Etter gjennomgang og eksklusjon var det 47 pasienter som ble lagt inn i databasen. Pasientdata er sammenliknet med de seneste og gjeldene retningslinjene for oksygenbehandling av KOLS-pasienter prehospitalt. I tillegg er det sett på bruk av bronkodilaterende medikamenter og CPAP i ambulansebilene. Resultater Nesten halvparten av pasientene fikk oksygen 2 L/min eller mer, til tross for at de hadde SpO2-nivå over 90 % ved ankomst sykehus. Dett er behandling på tross av retningslinjer. Bronkodilaterende medikamenter brukes i for liten grad i ambulansetjenesten, selv om transporttiden i studien er gjennomsnittlig 127 minutter. CPAP-behandling av pasienter er i denne studien for få data på til å kunne trekke noen konklusjoner, med bare en pasient som har fått slik behandling. At CPAP-maskinen er drevet av 100 % oksygen gjør likevel at man skal utvise stor forsiktighet med å gi dette til pasienter med kronisk forhøyet nivå av PaCO2. Konklusjon Ambulansepersonell administrerer for mye oksygen til pasienter med KOLS i forhold til retningslinjer. Det administreres også relativt lite bronkodilaterende medikamenter.
|
|---|