Komplikasjoner og behandlingsresultater ved bruk av selvekspanderende stenter i øvre GI-traktus

• Main Author: Konst, Solveig Robertsen
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2016
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Gasteroenterologisk kirurgi: 781; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Gastroscopic surgery: 781; MED-3950; Tromsø; Synes; Øvre; Stent
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/9444

Introduksjon: Gastrokirurgisk avdeling ved UNN Tromsø har siden midten av 2000-tallet brukt selvekspanderende stenter til å behandle en rekke ulike lidelser i øvre GI-traktus. Det har ikke tidligere blitt undersøkt resultatet av disse behandlingene. Formålet med oppgaven er å kartlegge hvilke pasienter som behandles med stenter og deres resultater på kort og på lang sikt, samt bruke dette til å undersøke om våre resultater er sammenlignbare med resultater fra liknende studier ved andre institusjoner. Materiale og metode: Vi gjennomførte en kohortstudie av alle pasienter som fikk utført en endoskopisk stenting i øsofagus, ventrikkel eller duodenum ved UNN Tromsø i tidsperioden 2009-2012. Aktuell informasjon ble hentet retrospektivt fra elektronisk pasientjournal, DIPS. Pasientene ble fulgt frem til død, eller til stenten av ulike årsaker ble fjernet. Resultater: Det ble plassert 119 stenter i tilsammen 92 pasienter. Malign obstruksjon ved øsofaguskreft var vanligste indikasjon. Trettisyv stenter ble plassert for andre indikasjoner og inkluderte bl.a. benigne strikturer, perforasjoner og lekkasjer. Total komplikasjonsrate per stent var 40,3 %. Migrasjon og reobstruksjon forekom ved henholdsvis 11,8 % og 18,5 %. Perforasjoner oppstod ved fem stenter (4,2%). Det forekom to stentrelaterte dødsfall. Blant pasientene behandlet med stent for perforasjoner oppnådde 86 % tilheling med stentbehandling alene. Tilsvarende tall for anastomoselekkasjer var 14,3 %. Konklusjon: Stenter synes å være et trygt alternativ for de fleste pasienter. Komplikasjoner forekommer hyppig, men de fleste er milde og kan rettes enkelt ved endoskopi. Stenter er effektivt ved behandling av perforasjoner, men seleksjon av pasienter ved anastomoslekkasjer burde være bedre. Vår avdeling har resultater på samme nivå som andre studier for de fleste av faktorene det ble undersøkt for, unntaket er totalt komplikasjonsrate og stentrelaterte perforasjoner, som begge ligger noe høyere enn det som hyppigst rapporteres.