Hjerneskade i nyfødtperioden og cerebral parese hos barn med fødselsvekt ≤ 2000 gram behandlet ved Universitetssykehuset Nord-Norge i perioden 01.01.04 - 31.12.13

• Main Author: Rostad, Mia-Kristin
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2016
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Pediatri: 760; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Pediatrics: 760; MED-3950; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/9437

Bakgrunn Premature barn og barn med lav fødselsvekt har økt risiko for hjerneskader i nyfødtperioden, inkludert hjerneblødning (GMH-IVH) og periventrikulær leukomalasi (PVL), som senere kan medføre cerebral parese (CP). GMH-IVH og PVL diagnostiseres på ultralyd i nyfødtperioden, og kan også undersøkes med MR ved behov. I denne oppgaven har jeg sett på forekomsten av hjerneskade i nyfødtperioden og senere utvikling av CP hos barn med fødselsvekt ≤ 2000 g. Metode Retrospektiv studie av barn med fødselsvekt ≤ 2000 g som ble innlagt på Nyfødt Intensivseksjonen, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i 10-årsperioden 01.01.04 – 31.12.13. Informasjonen om barna ble innhentet fra Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister («Neonatalprogrammet»), og barnas elektroniske journal DIPS. Personvernombudet ga tillatelse til innsyn i journalene. Resultater Totalt 531 barn ble inkludert. Tretti (5,6 %) av barna døde. Sytten utviklet CP. Forekomst av CP blant barna var 32 per 1000 levendefødte. Forekomsten for barna i gruppene < 1000 g og 1000 – 1500 g var henholdsvis 42 og 58 per 1000 levendefødte. Det var signifikant økt risiko for CP og død blant gutter. Median CP-diagnosetidspunkt var ved 25 måneder kronologisk alder, 2/3 hadde GMFCS I - III. Ultralyd ble utført på 3/4 av alle barna. Syv av barna med CP hadde normal ultralyd i nyfødtperioden, 6 av disse fikk utført MR i ettertid som viste PVL. Hos 12/17 barn med CP var antagelig PVL årsaken til CP. Alle barn som utviklet CP var inkludert i rutineoppfølgingsprogrammet for premature barn ved UNN. Konklusjon Forekomsten av CP øker med lavere fødselsvekt (FV) og gestasjonsalder (GA). Flertallet av barna med CP har god funksjon. Ultralyd gjøres på de fleste barna, og andel barn med normal ultralyd faller med lavere FV. De fleste barna med CP hadde hatt PVL. Alle barna med CP hadde blitt fulgt opp i rutineoppfølgingsprogrammet, men enkelte ville trolig ikke blitt inkludert under de nasjonale anbefalingene.