| Summary: | Avhandlingen henter sitt tema fra et videreutdanningsstudium i aksjonslæring som Universitetet i Tromsø på oppdrag fra tre svenske kommuner arrangerte for en gruppe svenske lærere. I dette studiet har Furu opptrådt som prosjektleder, lærer, veileder og aksjonsforsker. I aksjonsforskning er det et nært samarbeid mellom forsker og praktikere som kan betegnes som et forskende partnerskap. I avhandlingen skiller man mellom aksjonslæring som planlagt, systematiske endringsarbeid som lærerne og skolelederne gjør i sin skolehverdag og aksjonsforskning som det forskerne foretar seg når de forsker sammen med lærere og skoleledere i skolen. Studiet var lagt opp slik at lærerne skulle arbeide med og gjennomdrøfte problemer hentet fra deres eget praksisfelt. Det viste seg at de gjennom arbeidet med egne problemer tok til å engasjere seg så sterkt at Furu stiller spørsmål om hun har funnet ”en magisk kilde”. Det er dette spørsmålet som danner basis for avhandlingen, og det blir søkt og belyst ved å gjennomgå åtte av studentenes aksjonslæringsprosjekter, ved å intervjue de samme lærerne et år etter avsluttet utdanning, og ved å drøfte de funn som blir gjort i lys av relevant pedagogisk teori. Funnene er analysert i en kognitiv og en emosjonell kategori. I kapitlet med analyse av den kognitive kategorien er forholdet mellom lærerforskning og aksjonslæring drøftet. Funnene indikerer at lærerne har oppnådd en pedagogisk styrking som resultat av sin deltakelse i aksjonslæringsprosessen. Styrkingen var ikke bare var intellektuell, den innebar også utviklingen av et sterkt personlig engasjement. Hvordan skal dette forklares? For å besvare spørsmålet er ulike emosjonsteorier anvendt for å analysere lærernes svar. Som konklusjon på det lærerne har sagt i intervjuene, har Furu tatt i bruk metaforen ”rak lærerrygg” for å uttrykke at aksjonslæring evner å skape autonome og stolte lærere.
|
|---|