Engasjement til å lage mat på grillen. Årsaker og konsekvenser

Nordmenn elsker å grille. Likevel avdekker undersøkelser stor variasjon i grillaktiviteten (Opplysningskontoret for egg og kjøtt, 2013). Formålet med denne studien er å kartlegge og forklare hvilke motivasjonsfaktorer som bidrar til at individer engasjerer seg i grillprosessen. I tillegg tar oppgave...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Tarlebø, Lise Magnus
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT The Arctic University of Norway 2016
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/9368
id ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/9368
record_format openpolar
spelling ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/9368 2023-05-15T18:35:09+02:00 Engasjement til å lage mat på grillen. Årsaker og konsekvenser Tarlebø, Lise Magnus 2016-05-18 https://hdl.handle.net/10037/9368 nob nob UiT The Arctic University of Norway UiT Norges arktiske universitet https://hdl.handle.net/10037/9368 URN:NBN:no-uit_munin_8924 openAccess Copyright 2016 The Author(s) VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920 VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920 FSK-3960 Master thesis Mastergradsoppgave 2016 ftunivtroemsoe 2021-06-25T17:54:47Z Nordmenn elsker å grille. Likevel avdekker undersøkelser stor variasjon i grillaktiviteten (Opplysningskontoret for egg og kjøtt, 2013). Formålet med denne studien er å kartlegge og forklare hvilke motivasjonsfaktorer som bidrar til at individer engasjerer seg i grillprosessen. I tillegg tar oppgaven for seg hvem det er som griller og hvilke produkter eller råvarer som er populære som grillmat. Det teoretiske rammeverket bygger på relevante teorier og begreper som forklarer hva forbrukere spiser i ulike situasjoner og sammenhenger. Oppgaven sitt hovedfokus er på hva som forklarer involvering og engasjement i forberedelser og kjøp av mat eller råvarer til tilberedning i hjemmet og i sosiale sammenhenger. For å danne en bred forståelse av tema, vil oppgaven belyse betydningen av begrepene i sammenheng med ulike årsaker (motiver) for grilling av mat. Årsakene jeg vil fokusere på er holdninger, samproduksjon, kunnskap, situasjon/sesong og sosial påvirkning. Preferanser og valg av mat vil bli trukket frem som en konsekvens for hva som blir grillet og hvor ofte. Som metode for å samle inn data valgte jeg å benytte meg av dybdeintervju. Utvalget bestod av tolv respondenter fra to ulike byer; Tromsø og Bergen. Intervjuguiden ble utarbeidet med bakgrunn i oppgavens teoretiske rammeverk, og analysene er presentert som kvalitativ design. Resultatene fra denne studien viser at for å engasjere individer til å lage mat på grill bør aktører satse på å markedsføre de ulike situasjonene som stimulerer personer til grilling. Det er viktig å knytte grillmåltidet til koselige, sosiale og gøye situasjoner – helst ute i det fri (terrasse, park, strand, hytte, etc.). Det er slike situasjoner som vekker de positive følelsene hos konsumenter. Grilling medfører at folk legger sine forventninger om det sunne til side. De nyter mange ulike råvarer, ingredienser og tilbehør (drikke) som appellerer mer til emosjonelt engasjement fremfor kognitive vurderinger av helsemessige konsekvenser. Det er derfor ikke overraskende at det er ulike typer av kjøttmat som er desidert mest populært som grillmat. Noe av dette kan også skyldes at det først og fremst er menn som griller, og kjøtt er for mange en mer maskulin råvare enn for eksempel fisk og kylling. Fisk på grill blir sett på som et vanskeligere produkt å grille, og vekker negative grillopplevelser hos enkelte. For å øke engasjementet til å grille fisk bør aktører nødvendigvis ikke fokusere på at fisk er sunt, men heller fokusere på situasjoner hvor fisk og grill gir muligheter for sensoriske og sosiale positive opplevelser og tilbakemeldinger. Det må appelleres til det hedonistiske, samtidig som kunnskapsnivået til å grille fisk med suksess, må styrkes. I tillegg bør forpakningen til fiskeproduktene forbedres ved at det for eksempel utvikles en aluminiumsbakke som vil kunne føre til at grilling av fisk også dekker bekvemmelighets behovet. Samtidig kan en slik forpakning tilføres en dobbeltbunn med sagflis mellom lagene, som begynner å røyke når den plasseres på grillen. På denne måten vil forbrukere kunne oppnå den gode grillsmaken selv om produktene ikke plasseres rett på grillen. Master Thesis Tromsø University of Tromsø: Munin Open Research Archive Tromsø Bergen Føre ENVELOPE(14.465,14.465,68.663,68.663) Kylling ENVELOPE(13.505,13.505,68.094,68.094)
institution Open Polar
collection University of Tromsø: Munin Open Research Archive
op_collection_id ftunivtroemsoe
language Norwegian Bokmål
topic VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920
VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920
FSK-3960
spellingShingle VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920
VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920
FSK-3960
Tarlebø, Lise Magnus
Engasjement til å lage mat på grillen. Årsaker og konsekvenser
topic_facet VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920
VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920
FSK-3960
description Nordmenn elsker å grille. Likevel avdekker undersøkelser stor variasjon i grillaktiviteten (Opplysningskontoret for egg og kjøtt, 2013). Formålet med denne studien er å kartlegge og forklare hvilke motivasjonsfaktorer som bidrar til at individer engasjerer seg i grillprosessen. I tillegg tar oppgaven for seg hvem det er som griller og hvilke produkter eller råvarer som er populære som grillmat. Det teoretiske rammeverket bygger på relevante teorier og begreper som forklarer hva forbrukere spiser i ulike situasjoner og sammenhenger. Oppgaven sitt hovedfokus er på hva som forklarer involvering og engasjement i forberedelser og kjøp av mat eller råvarer til tilberedning i hjemmet og i sosiale sammenhenger. For å danne en bred forståelse av tema, vil oppgaven belyse betydningen av begrepene i sammenheng med ulike årsaker (motiver) for grilling av mat. Årsakene jeg vil fokusere på er holdninger, samproduksjon, kunnskap, situasjon/sesong og sosial påvirkning. Preferanser og valg av mat vil bli trukket frem som en konsekvens for hva som blir grillet og hvor ofte. Som metode for å samle inn data valgte jeg å benytte meg av dybdeintervju. Utvalget bestod av tolv respondenter fra to ulike byer; Tromsø og Bergen. Intervjuguiden ble utarbeidet med bakgrunn i oppgavens teoretiske rammeverk, og analysene er presentert som kvalitativ design. Resultatene fra denne studien viser at for å engasjere individer til å lage mat på grill bør aktører satse på å markedsføre de ulike situasjonene som stimulerer personer til grilling. Det er viktig å knytte grillmåltidet til koselige, sosiale og gøye situasjoner – helst ute i det fri (terrasse, park, strand, hytte, etc.). Det er slike situasjoner som vekker de positive følelsene hos konsumenter. Grilling medfører at folk legger sine forventninger om det sunne til side. De nyter mange ulike råvarer, ingredienser og tilbehør (drikke) som appellerer mer til emosjonelt engasjement fremfor kognitive vurderinger av helsemessige konsekvenser. Det er derfor ikke overraskende at det er ulike typer av kjøttmat som er desidert mest populært som grillmat. Noe av dette kan også skyldes at det først og fremst er menn som griller, og kjøtt er for mange en mer maskulin råvare enn for eksempel fisk og kylling. Fisk på grill blir sett på som et vanskeligere produkt å grille, og vekker negative grillopplevelser hos enkelte. For å øke engasjementet til å grille fisk bør aktører nødvendigvis ikke fokusere på at fisk er sunt, men heller fokusere på situasjoner hvor fisk og grill gir muligheter for sensoriske og sosiale positive opplevelser og tilbakemeldinger. Det må appelleres til det hedonistiske, samtidig som kunnskapsnivået til å grille fisk med suksess, må styrkes. I tillegg bør forpakningen til fiskeproduktene forbedres ved at det for eksempel utvikles en aluminiumsbakke som vil kunne føre til at grilling av fisk også dekker bekvemmelighets behovet. Samtidig kan en slik forpakning tilføres en dobbeltbunn med sagflis mellom lagene, som begynner å røyke når den plasseres på grillen. På denne måten vil forbrukere kunne oppnå den gode grillsmaken selv om produktene ikke plasseres rett på grillen.
format Master Thesis
author Tarlebø, Lise Magnus
author_facet Tarlebø, Lise Magnus
author_sort Tarlebø, Lise Magnus
title Engasjement til å lage mat på grillen. Årsaker og konsekvenser
title_short Engasjement til å lage mat på grillen. Årsaker og konsekvenser
title_full Engasjement til å lage mat på grillen. Årsaker og konsekvenser
title_fullStr Engasjement til å lage mat på grillen. Årsaker og konsekvenser
title_full_unstemmed Engasjement til å lage mat på grillen. Årsaker og konsekvenser
title_sort engasjement til å lage mat på grillen. årsaker og konsekvenser
publisher UiT The Arctic University of Norway
publishDate 2016
url https://hdl.handle.net/10037/9368
long_lat ENVELOPE(14.465,14.465,68.663,68.663)
ENVELOPE(13.505,13.505,68.094,68.094)
geographic Tromsø
Bergen
Føre
Kylling
geographic_facet Tromsø
Bergen
Føre
Kylling
genre Tromsø
genre_facet Tromsø
op_relation https://hdl.handle.net/10037/9368
URN:NBN:no-uit_munin_8924
op_rights openAccess
Copyright 2016 The Author(s)
_version_ 1766220318631788544