| Summary: | Norsk oppdrettsnæring opplever i dag et globalt marked som etterspør stadig mer atlantisk laks (Salmo salar L.), men etterspørselen har de siste årene ikke blitt møtt med en tilsvarende økning i produksjonen. I en tid preget av et stort fokus på miljø og bærekraft, har det for oppdrettere og politikere vært vanskelig å snakke om en produksjonsøkning, hovedsakelig grunnet lakseparasitten lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og rømt oppdrettslaks. ”Grønne konsesjoner” ble løsning på det som kunne kalles et legitimitetsproblem med tanke på vekst; ideen om å møte miljøkravene gjennom utvikling av ny teknologi og strengere kriterier for drift. Prosessen startet i 2013 og ble sluttført i 2015. Ordningen førte til at mange ulike hensyn måtte tas, og kan derfor bli sett på som en kompromissløsning mellom ulike interesser. Formålet med denne studien har vært å utvikle en bedre helhetsforståelse av konsesjonsrunden gjennom å undersøke bakgrunnen for utlysningen, hvordan utdelingsprosessen ble organisert, hvem som fikk tildelt konsesjoner og hvilke løsninger disse slo gjennom med, for så til slutt få et innblikk i hva resultatet er blitt så langt. Eksperimentet med de grønne konsesjonene kan i utgangspunktet fremstå som vellykket med bakgrunn i at det mer effektivt fikk i gang nye prosjekter for å håndtere de utfordringene næringen står overfor. Det endelige resultatet for akkurat denne konsesjonsrunden med tanke på lakselus og forekomster av rømming, er det imidlertid for tidlig å konkludere noe om.
|
|---|