| Summary: | Denne oppgaven tar for seg retorikken i Stortingets behandling av Svalbard- og Grønlandssaken i perioden mellom 1919 og 1925. Målet er å se på hvilke retoriske linjer som ble benyttet av representantene i debattene omhandlende disse to sakene. Oppgaven vil være et bidrag til å forstå Stortingets rolle i utformingen av den norske polarpolitikken i de fem første årene av perioden som av ettertiden har fått betegnelsen ishavsimperialismen. Det blir særlig sett på hvordan Svalbard og deler av Grønland ble sett på som innenfor de områdene som skulle konsolideres av den norske stat og befolkning. Der det først og fremst ikke var hensynet til norske næringsinteresser behov for territorier, men i større grad politisk vilje til nasjonal selvhevdelse over disse arktiske strøk.
|
|---|