| Summary: | Denne studien undersøker deltakelse på ulike fritidsarenaer blant borteboende og hjemmeboende elever i videregående skole i Finnmark. Studien ser også på om det er forskjell mellom samiske og norske ungdommer og om det er forskjeller mellom jenter og gutter sin deltakelse på tre fritidsarenaene: treningsarena, friluftslivsarena og fritidsarena. For å svare på problemstillingen har jeg brukt data fra Ungdata-undersøkelsen 2014. Dette er en tverrsnittsundersøkelse av ungdom i alderen 16-19 år (N=1819). Data presenteres fordelt etter bosituasjonen, i tillegg til at etniske- og kjønnsforskjeller presenteres. Data analyseres for å se om noen av disse variablene er av stor betydning for deltakelsen på ulike fritidsarenaer. Videre analyser ser på om noen av variablene er viktigere enn andre og om flere variabler har samkorrelasjon. Resultatene fra studien er sammenlignet med tidligere undersøkelser som har gjort kartlegginger av de samme, eller tilnærmet samme, fritidsarenaene og fritidsaktivitetene. Bosituasjonen er av liten betydning for ungdommenes deltakelse i de fleste fritidsaktivitetene. Det er bare på enkeltaktiviteter at bosituasjon er av betydning. Dette er for de tre ulike aktivitetene; fottur i skog, fjell og mark, skjermaktiviteter og ha venner hjemme hos seg. Etnisitet har en betydning for deltakelse på alle tre typene tradisjonelle friluftslivsaktiviteter som er undersøkt. For deltakelse på alle høstingsaktivitetene er etnisitet en stor avgjørende betydning. På fire av aktivitetene er det av signifikant betydning, og på de to siste aktiviteten er P-verdien så lav at man må kunne si at det er av betydning. Kjønn er også av stor betydning, men det er ikke noe bemerkelsesverdig i resultatene, siden ungdom i Finnmark ikke skiller seg ut i forhold til ungdommer eller i landet. Variasjonene i deltakelse stemmer med funn i andre undersøkelser som ser på kjønnsforskjeller Nøkkelord: Finnmark, ungdom, fritidsarenaer, etnisitet, kjønn, hjemme- og borteboere.
|
|---|