Hvem er det i den eldre befolkningen som slutter å røyke? Hvordan påvirkes røykevanene i Tromsøs befolkning av nydiagnostisert hjerte- eller lungesykdom.
Bakgrunn: Røyking er vist å være den enkeltfaktoren som har størst negativ effekt på den norske folkehelsa. . Hensikten med studien er å finne ut hva som karakteriserte helsetilstanden til folk i Tromsø som i en seksårsperiode hadde sluttet å røyke og de som fortsatte å røyke. Vår studie er rettet m...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
UiT Norges arktiske universitet
2015
|
| Subjects: | |
| Online Access: | https://hdl.handle.net/10037/9246 |
| Summary: | Bakgrunn: Røyking er vist å være den enkeltfaktoren som har størst negativ effekt på den norske folkehelsa. . Hensikten med studien er å finne ut hva som karakteriserte helsetilstanden til folk i Tromsø som i en seksårsperiode hadde sluttet å røyke og de som fortsatte å røyke. Vår studie er rettet mot hvordan nydiagnostisert hjerte- eller lungesykdom påvirket røykere til røykeslutt. Materiale og metode: Våre data kommer fra Tromsøundersøkelsen utført i 2001-2002 og 2006-2007. Vårt materiale består av 4497 deltakere som har oppgitt røykestatus ved begge undersøkelsene. Resultater: Ny diagnose av astma/KOLS eller angina/hjerteinfarkt var statistisk signifikant assosiert med røykeslutt. Utdanningslengde over 12 år var også assosiert med økt sannsynlighet for røykeslutt. Konklusjon: Hjerte og lungesykdom ser ut for å være faktorer som påvirker røykere til røykeslutt etter diagnosetidspunkt. Tidlig diagnostisering av bla. KOLS kan føre til røykeslutt og forhindre videre progresjon av sykdommen. |
|---|