Ut av statskirken – en oversikt 1865 til 1980

• Main Author: Thorvaldsen, Gunnar
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: Bokmål
• Published: Universitetsforlaget 2015
• Subjects: religiøsitet; ikke-konformitet; folketellinger; VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Moderne historie (etter 1800): 083; VDP::Humanities: 000::History: 070::Modern history (after 1800): 083; Norway; Vestfold; Nordland; Troms
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/8941

Akseptert manusversjon. Publisert versjon tilgjengelig hos utgiver Mange bygninger i det kulturelle landskapet minner oss om religiøs dissentervirksomhet i perioden da 96 % eller mer av befolkninga tilhørte statskirken, men etter at dissenterloven fra 1845 tillot konkurrerende kristne trosretninger. Våre folketellinger gir en av verdens lengste oversikter over spredningen av alternative livssyn, fra 1865 til 1980. Den langsomme veksten forklares av Norge som et antipluralistisk og homogent samfunn, hvor den frivillige aktiviteten i frimenighetene vanskelig kunne konkurrere med statskirkens profesjonelle organisasjon. Lokalt kunne allikevel dissenterne stå sterkt med opptil en tredjedel av befolkninga som tilhengere, slik som i Vegårdshei. De hadde solide bastioner især i deler av Troms, Nordland og et område fra Østfold langs kysten til Rogaland, blant annet noe overraskende en sterk stilling for lutherske frimenigheter i deler av Vestfold. Relativt sett sto dissenterne sterkere i byer enn på landet, noe som blant annet ses i sammenheng med overvekt av kvinner både blant de mange innflytterne til urbane strøk og blant dissenterne. Given today's extensive religious pluralism it is hardly surprising to find many buildings with ties outside the Norwegian Church, especially in the urban religious landscape. Many of these originate from religious non-conformism during the period when 96 % or more of the population belonged to the State Church, and after the ordinance ban on competing faiths was abolished in the 1840s. Our population censuses provide one of the world’s longest source series about the distribution of alternative beliefs, from 1865 to 1980. The slow growth is attributable to Norway as an anti- pluralistic society where the largely voluntary activity among dissenters had difficulty competing with the professional organization of the State Church. Locally, however, groups of dissenters could still be strong with up to one third of the population as followers, for instance in Vegårdshei parish, half ...