| Summary: | Oppgaven handler om russiske studenter på Universitetet i Tromsø, som tidligere har vært elever på Den Norsk-Russiske Videregående Skolen (NRS) i Murmansk, Russland. NRS er et resultat av samarbeid om internasjonal studentutveksling mellom Troms fylkeskommune og Murmansk fylke. På NRS går 10 russiske elever og 10 norske elever i samme klasse i ett studieår og følger VG3 programmet . Russiske elever tar et intensivt kurs i norsk på skolen. Etter beståtte eksamener får alle elevene generell studiekompetanse, noe som innebærer at de russiske elevene kan søke om studieplasser på universiteter i Norge. Mange av dem velger å ta høyere utdanning på Universitetet i Tromsø (UiT). Som elever på NRS og deretter som studenter på UiT, får de opplevelser som står i kontrast til deres erfaringer fra skoletiden i Russland. I samhandlingen med sine norske medelever på NRS, medstudenter på UiT og andre nordmenn i ulike sammenhenger i daglig livet erfarer de ofte kontraster med de sosiale praksiser de ble vant til på hjemstedet i Russland. I den oppgaven vil jeg å studere hvordan deltakelse i dette internasjonale (interkulturelle) utvekslingsprogrammet kan øke innsikt i norsk kultur hos de russiske studentene? Og hvordan kan slik deltakelsen gi en økt forståelse av en selv og bevissthet på egen kultur? I analysen anvender jeg sosiokulturelle teori om læring og Wengers sosiale teori om læring i praksisfellesskaper, som vektlegger at læring er situert og sosialt distribuert gjennom menneskelig samhandling. Begrepet habitus (Bourdieu), ontologisk trygghet og selvrefleksivitet (Giddens) utdyper det sosiokulturelle perspektivet i den oppgaven. Jeg tar utgangspunktet for analysen av ulikheter mellom utdanningssystemer i Norge og Russland i komparativ pedagogikk, som studerer utdanningssystemer i deres uløselig tilkopling til sosiokulturelle kontekster i ulike land.
|
|---|