| Summary: | Sammendrag Bakgrunn Denne oppgaven har sitt bakgrunn fra et tverrfaglig legemiddelgjennomgang. Farmasøytene på Vitusapotek Svanen Tromsø har vært involvert i et tverrfaglig team. I de tverrfaglige teamet med forskjellige leger, sykepleiere og helsepersonell har utført legemiddelgjennomganger på sykehjem og hjemmetjeneste i Tromsø kommune. Dette startet som et prosjekt fra 2010 (1). Etter prosjektet ble dette en fast arbeidsoppgave fra 2013. Et av arbeidsverktøyene farmasøyten har brukt i legemiddelgjennomgangene er NORGEP-kriterielisten. Gjennom det tverrfaglige arbeidet har farmasøytene erfart at pasienter og brukere på sykehjem og hjemmetjenesten mottar legemidler fra denne listen. På bakgrunn av dette ønsket farmasøytene å få en bedre forståelse av hvordan leger forholdt seg til en slik liste Formål Undersøke hvilke kjennskaper og forhold leger har til å identifisere uhensiktsmessige legemiddelbruk ved hjelp av kriterielister for eldre, hvordan de bruker dem, samt undersøke beslutningsgrunnlaget for å starte, evaluere og seponere behandlingen med uhensiktsmessige legemidler. Utvalg og metode Vi gjennomførte 8 individuelle intervju av leger, 5 sykehjemsleger og 3 fastleger. Alle intervjuene ble tatt opp på diktafon og transkribert ordrett. Vi analyserte datamaterialet ved systematisk tekst kondensering. Resultat Studiens resultater tyder på at sykehjemsleger og fastleger med hjemmetjenesten bruker sjeldent kriterielister for å identifisere uhensiktsmessige legemidler hos eldre pasienter og brukere på sykehjem eller hjemmetjenesten. Legene hadde lite tid til diagnostisk arbeid og systematisk legemiddelgjennomganger, men de stolte på observasjoner, vurderinger og beskrivelser fra sykepleierne, pleiepersonell og pårørende. Faktorer som legens arbeids tid, forskrivninger fra sykehusleger og andre leger, pasientens forventninger, sykepleiers eller pleiepersonells observasjoner ble funnet å påvirke beslutningsgrunnlaget for å starte, evaluere og seponere uhensiktsmessige legemidler. Konklusjon Denne studien tyder på legemiddelforskrivning til eldre kan være vanskelig og komplisert hvor det er flere faktorer spiller inn på beslutningsgrunnlaget for å oppstart, evaluering og seponering av uhensiktsmessige legemidler slik som tillit til helsepersonell, andre forskrivere, manglende evne til å identifisere uheldige virkninger, pasientens forventninger og tid. Manglende ressurser og tid til å gjøre en systematisk legemiddelgjennomgang med kriterielisten gjorde at kriterielisten ble lite brukt, selv om de fleste var kjent med NORGEP-kriterielisten. Legene ønsket kriterielisten inn i journalsystemet.
|
|---|