| Summary: | Multi-proxy analyser av tre sedimentkjerner som inkluderer litostratigrafi, fysiske egenskaper og XRF kjerne skanning, har sammen med analyser av høyoppløselig seismisk data blitt integrert for å kunne rekonstruere deglasiasjonshistorien og paleo miljøet i Kaldfjorden på Kvaløya, Troms fylke. I Kaldfjorden er stor-skala batymetrien delt inn i fire hoved-basseng med en sedimentmektighet på opptil 40 m. Bassengene er adskilt av fire terskler med varierende størrelse. Seismostratigrafien avslørte fire hovedenheter med lokale variasjoner i akustisk signatur. Enhetene er i hovedsak akustisk transparente med enkelte interne refleksjoner. Mulige massetransportavsetninger er observert som kaotiske refleksjoner. Suspensjons-utfall, is-transportert debris, subglasial «cavity infill» og massetransport er de viktigste sedimentære prosessene som regjerte i Kaldfjorden fra starten av deglasiasjonen. Høyt Fe-innhold og magnetisk mottakelighet i de glasimarine sedimentene tyder på høyere terrigen sedimenttilførsel under deglasiasjonen enn gjennom postglasial tid. En datering på 18 790 kal. år BP indikerer en tidlig start på deglasiasjonen av området og skiller seg i så måte ut sammenlignet med det store fjordsystemet Andfjord-Vågsfjord. Der den siste deglasiasjonen trolig startet rundt 17 500 kal. år BP (Vorren & Plassen 2002). Overgangen fra glasimarine forhold til et åpent marint miljø er datert til før 11 230 kal. år BP. Fjorden er karakterisert med høyere sedimentasjonsrate under deglasiasjonen enn tiden etterpå, men er likevel generelt lav sammenlignet med andre nordnorske fjorder (Plassen & Vorren 2002, 2003). Asymmetrisk fordeling av de øverste sedimentlagene indikerer erosjon som følge av et økt bunnstrøms-regime i overgangen til holocen. De postglasiale sedimentene i fjorden er avsatt fra suspensjonsutfall eller som omarbeidet materiale i form av massetransport. Hoved-sedimentkilder i dagens fjord er materiale avsatt fra tilstøtende elver og materiale fraktet til fjorden med havstrømmer.
|
|---|