| Summary: | Denne masteroppgaven handler om tre ulike skolers erfaringer knyttet til organisering av språkopplæring i fagene samisk og norsk. All opplæring i skolen er planlagt og organisert med utgangspunkt i læreplanverkene Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2006 – samisk. Et mål i læreplanene i samisk og norsk er å utvikle elevene til funksjonelle tospråklige talere. Formålet med prosjektet er å finne ut på hvilken måte skoler organiserer språkopplæring for elever med samisk som førstespråk, som et ledd i utviklingen av tospråklige elever. Vi vil også forsøke å forstå hvilke faktorer som kan påvirke denne organiseringen. Det metodiske fundamentet i prosjektet er seks kvalitative intervjuer med henholdsvis tre skoleledere og tre lærere. Undersøkelsen bygger på informantenes uttalelser om deres erfaringer knyttet til organisering av språkopplæring i samisk og norsk. Gjennom analysering og kategorisering av materialet, ble erfaringer som var utfordrende hovedfokus i oppgaven. I prosjektet har vi sett at begrepene tospråklighet og førstespråk ble utfordret gjennom at definisjonene ikke er entydige. Definisjonene er generelle og tar ikke hensyn til skolenes forutsetninger og betingelser gjennom at skolene er ulike og har ulike utgangspunkt for språkopplæring. Et eksempel på dette, er begrepet førstespråk som har ulik betydning ved skolene i prosjektet, da elever uten grunnleggende språkferdigheter skal motta undervisning på et språk som de forutsettes å kunne. Vi har sett at måten språkopplæringen organiseres på, også varierer ut ifra forutsetningene og betingelsene til skolene. Skolene i prosjektet hadde utfordringer knyttet til læremidler og lærerkompetanse, og opplevde at disse faktorene påvirket deres organisering av språkopplæring. Et annet funn knytter seg til at samfunnet rundt skolene påvirker elevenes språkvalg, og elevens oppfatning av språkets stilling i samfunnet.
|
|---|