| Summary: | SAMMENDRAG Bakgrunn: Studiens bakgrunn er et ønske om økt kunnskap om hvorfor så få barn flytter hjem til foreldrene, etter en omsorgsovertakelse. Dette ønsket kan ses i sammenheng med at barns lengsel hjem, kan medføre en fremtidig negativ utvikling av barnets psykiske helse. Problemstilling: Hvilke utfordringer møter saksbehandlere i barnevernet når det skal fattes vedtak i spørsmål om tilbakeføring av barn til hjemmet? Hensikt: Hensikten med studien å øke kunnskap og forståelse for situasjoner der barn ikke får flytte hjem, etter at foreldrene tidligere har blitt fratatt omsorgen. Dette kan bidra til å styrke kvaliteten i barnevernet i kommunene. Teori: Relevant forskning har vært betydningen brudd med foreldre kan ha på barns psykiske helse, og forskning om hvordan barns psykisk helse kan påvirkes av å vokse opp på institusjon. Videre forskning om tilbakeføring, om beslutninger i barnevernet, samt om rettferdiggjøring av egen beslutninger. I tillegg forskning om psykisk helse. Metode: Dette er en kvalitativ studie som ble utført ved bruk av dybdeintervju. Utvalgets to deltakere er saksbehandlere fra hvert sitt barnevernskontor i Nord-Norge. I dataanalysen av intervjuene ble det anvendt Malteruds systematiske tekstkondensering, som er inspirert av Giorgis fenomenologiske tekstanalyse. Funn: Når saksbehandlere i barnevernet skal gjøre beslutninger i spørsmål om tilbakeføring av omsorgen til hjemmet, kan de stå overfor flere ulike utfordringer. Disse kan være knyttet til bekymring for barnets liv og helse, i tillegg til bekymring for at tilbakeføringen skal ende med ny plassering utenfor hjemmet. Ytterligere utfordringer kan være bekymring for selv å bli ansvarliggjort, dersom hjemflyttingen ender med å være uheldig for barnet. Det viser seg også at barnets mening ikke blir vektlagt i barnets egen tilbakeføringssak, noe som kan føre til at saksbehandlere blir sittende med en følelse av å svikte barnet. Barnevernets arbeid kan rammes av for stramme budsjetter, slik at lovpålagte oppgaver står i fare for å ikke blir utført. Konklusjon: Studiens funn tyder på at saksbehandleres utfordringer i tilbakeføringssaker, kan knyttes til barnevernets egne avgjørelser som regulerer samvær mellom barn og foreldre, samt tiltak rettet mot hjemmeforholdene. I tillegg kan bekymring for selv å bli ansvarliggjort dersom hjemflyttingen viser å være uheldig, være en utfordring i beslutninger om tilbakeføring av omsorgen til hjemmet. Nøkkelord: Barn, barnevern, omsorgsovertakelse, tilbakeføring til hjemmet, psykisk helse.
|
|---|