Sesongvariasjoner i aktivitet og dybdebruk hos kystnær atlanterhavskveite (Hippoglossus hippoglossus)

• Main Author: Bygdnes, Eirik E.
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2015
• Subjects: VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Marinbiologi: 497; VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Marine biology: 497; VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Økologi: 488; VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Ecology: 488; BIO-3950; Kveita; Nord-Norge; Troms
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/7962

Atlanterhavskveite er en ettertraktet fisk både for sportsfiskere og kommersielt fiske på grunn av størrelse og verdi. Bestanden regnes som høy i Nord-Norge, men lav i Sør-Norge. Det fiskes betydelige kvanta av arten i nordlige deler av landet, til tross for at kunnskap om atferd og livshistorietrekk er mangelfull. Hovedmålet med denne oppgaven var derfor å undersøke dybde- og temperaturbruk, og vertikalaktivitet hos kveite i to ulike områder; nordlige kyststrøk i Troms og dype vestlandsfjorder (Hardanger- og Sognefjorden) ved å merke kveite med elektroniske dataloggermerker (DST) og pop-up satellittmerker (PSAT) som målte dyp og temperatur. Det var generelt stor individuell variasjon i atferd innad i områder, men at det var også en distinktiv forskjell mellom områdene. Kveite i Troms (n = 17) oppholdt seg mye på grunt vann (0-50 m) om sommeren, men befant seg oftere på dypere vann (ca. 50-200 m) om vinteren. Kveite i Hardangerfjorden (n = 5) oppholdt seg på svært dypt vann (> 500 m) store deler av året, men befant seg grunnere om sommeren (0-250 m). Den ene kveita gjenfanget i Sognefjorden holdt seg generelt på dypt vann (200-500 m), med unntak av sommeren hvor den tilbragte mye tid på grunt vann (0-50 m). Temperaturregimet kveitene opplevde i de to regionene skilte seg markant fra hverandre, hvor temperaturen kveite i Troms oppholdt seg mest i varierte mer gjennom året (4,0-10,0 oC), enn kveite i vestlandsfjordene (7,0-8,5 oC). Kveite fra begge områdene hadde økt vertikalaktivitet om høsten og vinteren. Basert på avstand fra merke- og gjenfangststed så var kveitene i begge områdene relativt stasjonære, men avstanden varierte mer i Troms (0-146 km) enn i vestlandsfjordene (6-14 km). Noen kveiter i Troms som ble gjenfanget like ved merkestedet, viste tegn på å vende tilbake etter vandringer bort fra det, da de hadde oppholdt seg på dyp (300-500 m) som ikke fantes i nærheten av merke- eller gjenfangstområdet. Resultatene presentert her er viktige i den forstand at dette studiet er det første i Norge som ...