| Summary: | Oppgaven tematiserer formelle og uformelle læreprosesser i flyhangaren ved teknisk avdeling i et flyselskap. Feltarbeidet har blitt gjort på LT Tech AS ved Lufttransport AS’ hovedbase i Tromsø. Oppgavens problemstilling er «Hvordan bidrar uformelle læreprosesser i utviklingen av kyndighet og kompetanse hos teknisk personell i LT Tech AS?» I luftfart stilles høye krav til sikkerhet. Så lenge luftfarten har eksistert i Norge, har det vært flyteknikere som har arbeidet på den tekniske siden av luftfartsvirksomheten. Tidligere sikkerhetsrelatert forskning i luftfart har tradisjonelt konsentrert seg om den flyoperative siden med fokus på piloter, crew og flygeledere. I de siste årene har blant annet ulykkesgranskninger vært med på å dreie oppmerksomheten mot teknikerne og vedlikeholdsavdelingenes bidrag til flysikkerheten. Læring og utvikling er essensielt i prosessen fra lærling til flytekniker. Det flytekniske kunnskaps- og opplæringssystemet er tuftet på ideen om kontinuerlig kompetanse- og kyndighetsutvikling. Oppgaven har vært gjort som en kvalitativ studie. Det har blitt gjort åpne observasjoner i flyhangaren og gjennomført semistrukturerte intervju med informanter der. Jeg har intervjuet både lærlinger og erfarne teknikere. Jeg har også gått gjennom, studert og analysert organisasjonens interne dokumenter som omhandler læring og opplæring. Datainnsamlingen viste at de formelle systemene for læring og opplæring rommer uformelle lærearenaer som støtter opp om og forsterker de formelle. De uformelle læreprosessene spiller en avgjørende rolle i utvikling av kyndighet og kompetanse. På mange måter legger de uformelle prosessene grunnlaget for de formelle. Erfaringsutveksling, kunnskapsoverføring og ferdighetsutøvelse har utpekt seg som de viktigste uformelle læreprosessene for teknikerne. I hangaren har kommunikasjon og samspill en avgjørende rolle i læreprosesser og er nødvendig for at læring skal finne sted. Sentralt i hangarens kunnskaps- og opplæringssystem er at lærlingen lærer best gjennom praktisk erfaring. Kontekstualisert kunnskap læres best i den konteksten den opptrer i, gjennom praktisk erfaring og utøvelse. Et av studiens viktigste funn er forskjellene i kunnskapsutvikling og opplæring i hangaren sett i forhold til skolastiske læringsløp. Uerfarne utøvere må lære å utøve kunnskap. Lærlinger inngår sammen med de erfarne teknikerne i det daglige arbeidet med å bidra til sikre luftfartsoperasjoner.
|
|---|