| Summary: | Juridisk sikring av forskningsresultater og teknologi gjennom patenter er ofte et premiss for å skape langsiktige konkurransefortrinn. Litteraturen på akademisk entreprenørskap har for det meste attribuert patentproduksjon til endringer i regelverk, spesielle fagfelt og personlige motivasjonsfaktorer hos forskerne. I denne studien undersøkes betydningen av fagmiljøet. Denne induktive, eksplorative og kvalitative studien forsøker å undersøke hvordan et patentproduserende miljø utvikles innen en akademisk institusjon. Formålet er å bidra til kunnskap om hvordan universitetet kan øke sitt entreprenørielle image. På bakgrunn av et institusjonelt teoretisk rammeverk har det blitt gjort intervjuer ved tre tekniske - og naturvitenskapelige institutter ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Intervjuene har blitt analysert opp mot en analysematrise basert på det institusjonelle rammeverket. Analysematrisen er sammensatt av såkalte regulative, normative og kultur-kognitive pilarer. Litt enkelt sagt representerer pilarene regler, normer og kunnskap. Disse pilarene inneholder elementer som enten støtter eller hemmer utvikling av patentproduserende miljøer. I tillegg har det blitt hentet inn perspektiver fra universitetets forskningsavdeling og teknologioverføringskontoret Norinnova, som er de andre aktørene i innovasjonssystemet. Funnene ble tolket og analysert opp mot analysematrisen, og det ble utviklet institusjonelle profiler for alle tre instituttene. Det ser ut til at det grunnleggende såfrøet for at et slikt miljø skal etablere og utvikle seg, er at enkeltpersoner har kunnskap og erfaring fra eksterne innovasjonsprosesser. Dette er et funn i den kultur-kognitive pilar. Over tid modnes støttende elementer i den normative pilar. Til slutt gjør ledelsen intervensjoner i den regulative pilar. I et modent patentproduserende miljø finnes det støttende elementer i alle pilarene samtidig.
|
|---|