| Summary: | Lakseparasitten lakselus (Lepeophtheirus Salmonis) er den største utfordringen norsk oppdrettsnæring i dag står ovenfor. Lakselusproblematikken er i hovedsak knyttet til påvirkning på ville laksestammer. Samtidig utgjør hyppig avlusing og behandling et potensielt fiskevelferdsproblem i lakseoppdrett. Resistensutvikling skaper store utfordringer, med mangel på fullgode metoder for å hindre eller redusere infeksjon av lakselus på oppdrettslaks. Et viktig innsatsområde for forebygging mot - og bekjempelse av lakselus er utvikling av ikke-medikamentelle metoder. Fluidpermeabelt luseskjørt (SalGardTM) er en ikke-medikamentelt metode som har vist god lakselusreduserende effekt. Det er imidlertid ikke gjort tilstrekkelig undersøkelse av luseskjørtets påvirkning på fiskens velferd. Denne masteroppgaven har hatt som hovedmål å belyse fluidpermeabelt luseskjørt sin påvirkning på fisken og da spesielt fiskens velferd. Sammenligningen av oksygenforhold og fiskevelferd i merder med og uten fluidpermeabelt luseskjørt ble utført på en lokalitet for kommersiell marin produksjon av atlantisk laks (Salmo salar) i Vesterålen. Seks merder med atlantisk laks inngikk i forsøket, hvor tre hadde fluidpermeabelt luseskjørt og tre hadde funksjon som kontroll. Vannkarakteristikk (oksygen, temperatur og saltholdighet) ble målt gjennom hele forsøket. Et referansepunkt, som var antatt upåvirket av produksjonsanlegget, ble valgt og de samme parameterne for vannkarakteristikk ble målt her. Kartlegging av fiskevelferd ble gjennomført med metoden Salmon Welfare Index Model 1.0 og 1.1 (SWIM 1.0/1.1). Resultatene viste at fluidpermeabelt luseskjørt hadde betydelig lakselusreduserende effekt i en periode med høyt infeksjonspress av lakselus. Abundans av lakselus i bevegelig stadium ble på det meste redusert med 83% og prevalens av lakselus i bevegelig stadium ble på det meste redusert med 86%. Bruk av fluidpermeabelt luseskjørt førte til reduserte oksygenverdier innenfor luseskjørtets volum, men ikke i tilstrekkelig grad til at det hadde negativ effekt på fiskens velferd. Undersøkelse av fiskevelferd med Salmon Welfare Index Model ga ikke redusert velferdsscore, med unntak av ett enkelt tidspunkt gjennom forsøksperioden.
|
|---|