| Summary: | For om lag 460 år siden satt man i England og planla hvordan man skulle komme seg til de nye og presumptivt lukrative handelsmarkedene i Østen. Verden var delt – èn del til Spania, èn del til Portugal; det hadde paven bestemt. Engelskmennene hadde riktignok tilgang på markeder rundt Østersjøen, i dagens Baltikum, men adgangen til disse var styrt av Danmark-Norge, hvis rike i denne perioden omfattet begge sider av Øresund. Tollen og avgiftene for å seile gjennom sundet hadde lenge vært ett irritasjonsmoment. I 1553 dro noen modige menn ut fra England på jakt etter Nordøstpassasjen. Plutselig hadde man fri tilgang til det russiske markedet – uten å måtte betale Sund-tollen til Danmark-Norge. Årene gikk, land skiftet ledere, og i 1596 kom Christian IV til makten i Danmark-Norge. Tre år senere, i 1599, legger skipet «Victor» ut fra København. Om bord er Christian IV selv. De er på vei mot Norge, herunder Nordkapp, og Nord-Russland. Hensikten er å synliggjøre Danmark-Norges suverenitet over området, etter mange års diskusjoner med England om retten til å ferdes her, og på hvilke vilkår slik ferdsel i så fall skulle finne sted. Christian IVs reise aktualiserte konflikten, og medførte at partene så nødvendigheten av å komme til forhandlinger. Først søkte man å løse konflikten i Embden i 1600, deretter i Bremen i 1602. Klarer man å se gjennom diplomatiet og det forsiktige språket utsendingene var opplært til å bruke, er det ingen tvil om at konflikten var både dyp og alvorlig. Dette er historien om hvordan, om hvorfor – og litt om hva som kom i ettertid.
|
|---|