| Summary: | The papers of this thesis are not available in Munin: I: Josefsen, Eva : 'Stat, region og urfolk – finnmarksloven og politisk makt'. i Hernes, Hans-Kristian og Nils Oskal (red.): Finnmarksloven, Oslo. Cappelen Akademisk forlag, 2008a, ss. 91-121. ISBN: 9788202269692. II. Josefsen, Eva: ‘Samepolitikk – en innfallsvinkel for regional utvikling?’. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 2008b, nr. 3/08, ss. 225-250. III. Josefsen, Eva: ‘Samepolitikken og kommunene’. i Bjerkli, Bjørn og Per Selle (red.): Den samepolitiske utviklingen på 2000-tallet, Oslo: Gyldendal Akademisk. (Forthcoming). Temaet for avhandlingen er hvilken plass Sametinget har i politiske prosesser i Norge. Utgangspunktet er at staten Norge er en enhetsstat. Dette har betydning for hvordan samepolitikken kan organiseres inn i staten, og hvordan Sametinget kan sikres en plass i beslutningsprosesser og beslutningsfatting i styringssystemet både lokalt, regionalt og nasjonalt. Problemstillingen som stilles er: Hvordan kan urfolk ivareta og utvikle selvbestemmelse innenfor enhetsstatens territorielle ramme? Avhandlingen er artikkelbasert. Med utgangspunkt i en drøfting av samisk selvbestemmelse som ikke-territoriell, finner avhandlingen at Sametingets relasjon til det statlige styringssystemet kan fortolkes innenfor en "breaking in"- dimensjon. Den ikke-territorielle forståelsen viser til at Sametinget ikke har beslutningsmyndighet begrenset til et eget selvstyrt samisk område, men at Sametingets politikk i enhetsstaten kan ha mange ulike og overlappende territorielle nedslagsfelt. Dette innebærer at Sametinget arbeider målrettet for å komme i inngrep med både stat, fylkeskommuner og kommuner. En sentral premiss i "breaking in"-dimensjonen er Sametingets politiske autonomi. I avhandlingen operasjonaliseres denne dimensjonen i et samstyringsperspektiv, hvor hver av avhandlingens artikler viser hvordan Sametinget har søkt å bli del av offentlige beslutningsprosesser gjennom formaliserte samstyringsordninger på henholdsvis statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Slike ordninger bidrar til at Sametinget kan styrke sin plass på innsiden av det etablerte territorielt baserte styringssystemet, og slik framstå som en del av den norske enhetsstaten. Nøkkelord: Sametinget, urfolk, selvbestemmelse, samstyring, autonomi The topic of this dissertation is the Sami Parliament's position in political processes in Norway. Norway as a unitary state provides the starting point for the discussion. This has implications for how Sami politics can be organized within the state and how the Sami Parliament can be secured to be part of decision-making processes within the government system both on a local, regional and national level. The research question addressed is: How can indigenous people maintain and develop self-determination within the territorial framework of a unitary state? The thesis consists of three articles. Based on discussion of Sami self-determination as non-territorial, this dissertation examines the Sami Parliament’s relation to the state’s political system as a "breaking in" - dimension. Self-determination understood as non-territorial refers to the Sami Parliament having political influence on many different and overlapping territorial scopes, and not to authority within a limited autonomous Sami area. The Sami Parliament thus strives to widen its decision-making fields within the governmental state, counties and municipalities. The Sami Parliament's political autonomy is a central premise of the "breaking in" dimension. In the dissertation it is operationalized into a governance perspective. The articles examine how the Sami Parliament has strived to become part of public decision making processes through formal agreements. Such arrangements contribute to strengthening the Sami Parliament’s position within the established territorially based model of government, and by this becomes a part of the Norwegian unitary state system. Key Words: Sami Parliament, indigenous people, self-determination, governance, autonomy
|
|---|