Matallergi, med spesielt fokus på fiskeallergi

• Main Author: Johnsen, Bente
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2014
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Andre klinisk medisinske fag: 799; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Other clinical medical disciplines: 799; MED-3950; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/6708

Dette er en todelt litteraturstudie. Første del omhandler epidemiologi, definisjon, patologi og diagnostisering av generell matvareallergi. Andre del omhandler fiskeallergi. Studien er gjort ved hjelp av litteratursøk i databasen PubMed, samt støttelitteratur. Matallergi er et økende problem globalt. Det er viktig at barn får en tidlig og riktig diagnose av allergi, for å gi den beste behandlingen. Det fins forskjellige definisjoner av allergi, og i befolkningen er det stor forvirring rundt hva allergi er. Matallergi er definert som en hypersensitiv reaksjon til en spesifikk immunologisk trigger.Den allergiske reaksjonen utløses ved hjelp av IgE. De fleste allergiske reaksjoner på mat er type-I hypersensitivitet. Ved diagnostisering av allergi er det vanlig å teste pasienten på tre måter, IgE-målinger i serum, kostprovokasjon/eliminasjon og prikktest. Det er vanskelig å angi nøyaktig prevalens av matallergi, fordi definisjon av allergi og diagnostiseringen av denne varierer. Prevalenstall varierer fra 3 % til 10 %. I studier med selvrapportert allergi er prevalensen mye høyere enn i studier hvor det er et krav til objektiv diagnostisering. Fiskeallergi er et større problem i områder som Norge, med stor fiskerinæring. [7] Det vanligste allergenet i fisk er Gad c 1, parvalbumin, i torsk. Over 95 % av fiskeallergikere reagerer på dette allergenet.[7, 8] Parvalbumininnoldet i forskjellige fisketyper varierer. Dette betyr at allergikere kan reagere på en fiskeart, men tåle en annen. Eliminasjon av allergen fra kostholdet er fortsatt viktigste behandling ved matvareallergi. Konklusjon: Det er behov for klargjøring av allergibegrepet i den generelle befolkning. Det er behov for videre internasjonalt samarbeid om definisjoner, for å bedre kunne sammenlikne forskning globalt. Det er klare indikasjoner på at fiskeallergi er et større problem i Nord-Norge enn i andre geografiske områder med mindre kyst og fiskeriernæring, men dette behøver mer forskning. Fiskeallergikere som reagerer på Gad 1c kan tåle andre fiskearter.