| Summary: | Denne oppgaven tar sikte på å undersøke potensielle gevinster ved kommunesammenslåinger i Nord-Norge. I tillegg undersøkes det for hva som er den mest effektive kommunestørrelsen, om det finnes innsparingsmuligheter i kommunal administrasjon, og om mindre sammenslåinger er et godt alternativ til store sammenslåinger. Datasettet består av de 88 kommunene i landsdelen,og deres rapporterte resultater til KOSTRA for årene 2011 og 2012. Vi starter med å estimere effektiviteten til kommunene i to ulike modeller, ved hjelp av inputminimerende omhyllingsanalyse. Begge modellene har antall barn i barnehager, antall elever i grunnskole, antall mottakere av hjemmehjelp og antall sykehjemsplasser som indikatorer for output. Indikator for input er lønnskostnader og nettodriftsutgifter i begge modellene. Den ene modellen har dessuten antall årsverk i administrasjon som en indikator for input. Effektivitetsestimatene til kommunene grupperes inn i fem ulike grupper avhengig av antall innbyggere i kommunen. Deretter tester vi om det finnes en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene. For å identifisere potensielle gevinster ved kommunesammenslåinger brukes sammenslåingsverktøyet til Bogetoft og Wang (2005). Dette verktøyet lar oss dekomponere de estimerte gevinstene opp i læring-, harmoni- og skalagevinster. Resultatene fra undersøkelsen viser at kommuner med over 5000 innbyggere er signifikant mer effektiv enn de kommunene med færre enn 5000 innbyggere. Vi finner innsparingsmuligheter i administrasjon, samt at mindre sammenslåinger er et godt alternativ til store sammenslåinger. Vi konkluderer med at det finnes gevinster ved kommunesammenslåinger i Nord-Norge. Brorparten av disse gevinstene ligger innenfor læringsdimensjonen. Gevinstene varierer også etter hvilke kommuner som slås sammen og hvor mange som inngår i hver sammenslåing.
|
|---|