| Summary: | Tykk- og endetarmskreft er to av de vanligste kreftformer på verdensbasis. I Norge ble det i 2012 registrert 4022 nye tilfeller av kreft i tykk- og endetarmen, som tredje hyppigste kreftdiagnose blant menn og nest hyppigste kreftdiagnose blant kvinner. Ved operasjoner blir tarmresektat lagt på fikseringsvæske og sendt til patologisk undersøkelse der et av formålene er å si noe om utbredelsen av tumorvev (T), fravær eller tilstedeværelse av lymfeknutemetastaser (N) og fjernmetastaser (M). Dette er viktig for vurdering av prognose, behandling og oppfølging av pasienten. WHO anbefaler at minst 12 lymfeknuter skal være undersøkt for å gi korrekt TNM-klassifisering, og i Norge vil funn av 8 eller færre lymfeknuter kunne utløse tillegsbehandling med kjemoterapi. Det har vært et problem at man ikke har funnet adekvat antall lymfeknuter. UNN har prøvd å løse dette problemet ved å innføre en ny fikseringsvæske (GEWF), i stedet for den tradisjonelle formalinfikseringen. Denne væsken skal gi en bedre fremstilling av lymfeknuter i operasjonspreparatet. Vi ønsket å gjøre en kvalitetskontrollstudie for å vurdere antall undersøkte lymfeknuter i tykk- og endetarmspreparater før og etter innføringen av GEWF som fikseringsvæske. Det er gjort flere studier av GEWF som fikseringsvæske, og vi ville teste reproduserbarheten av disse studiene. Dette var en retrospektiv kohortestudie der vi har undersøkt alle tykk- og endetarmspreparater fra 2009/2010 og 2012/2013 ved UNN, Harstad og Hammerfest, for forskjellige faktorer som blant annet lymfeknuter, kjønn, alder og lymfeknuter med metastaser med vurdering av korrelering til fikseringsvæske. Vi fant at bruken av GEWF økte gjennomsnittlig antall lymfeknuter per resektat, men at det ikke økte gjennomsnittlig antall metastase-positive lymfeknuter. Vi fant signifikant færre resektater med 8 eller færre lymfeknuter. Dette skulle tilsi at man får et mindre antall pasienter som trenger tilleggsbehandling med kjemoterapi.
|
|---|