| Summary: | Oppgaven "Kvinnenavn i Nord-Norge og Agder - forskjeller i navnetilfanget" går ut på å undersøke navnetilfanget blant kvinner i de to landsdelene. Jeg har bl.a. undersøkt i hvilken grad kulturimpulser fra omverdenen, religiøs tilknytning og geografisk plassering har hatt innvirkning på navngivningen. Oppgaven omfatter perioden 1800-1900, og det metodiske fundamentet er markørnavnmetoden. Denne går ut på at jeg avgrenset meg til navn som er brukt minst tre ganger så mye i den ene landsdelen som i den andre. Undersøkelsen er todelt. Først undersøkte jeg de 50 mest frekvente markørnavnene i hver landsdel. Funnene der la grunnlag for det videre studiet av alle markørnavnene i materialet. Navnetypene som skilte seg ut, var nordiske navn, moveringer og bibelske navn. Funnene viste at tradisjonsnavn (Gunnhild, Torborg) var mest utbredt i Agder med tre ganger så mange navn og ca. ti ganger så mange navnebærere som i Nord-Norge. Antall kvinnenavn som er avledet av mannsnavn, såkalte moveringer med avledningssuffiks på -ine (Jensine < Jens), -a (Karla < Karl)og -e (Erike <Erik) var mest populære i Nord-Norge. Denne trenden kom senere til Nord-Norge enn Agder, men fikk størst utbredelse i nord. Bibelske navn var overraskende lavt representert i Agder til tross for utbredelsen av bibelbeltet på Sørlandet. Opprinnelige bibelske navn hadde flest navnebærere i Nord-Norge. At geografisk tilhørighet har påvirkning ved navnevalget, viste seg ved at danske navn (Bodil) hadde flere navnebærere i Agder enn i Nord-Norge. Også talemålstrekk ga utslag, som lågning (Beret) og bortfall, herunder synkope (Adleida < Adeleida), apokope (Margret < Margrete) og afese (Lava < Olava) i nordnorske navn. Oppsummert var det større innovasjon og kreativitet i navnetilfanget i Nord-Norge enn i Agder, mens tradisjonelle nordiske navn sto sterkest i Agder.
|
|---|