| Summary: | Introduksjon og utvalg: Med utgangspunkt i observasjoner gjort i løpet av praksisperioder i løpet av logopedistudiet ved universitetet i Tromsø, undersøkte denne studien komorbiditet av stemmevansker og afasi mellom en mål- og en kontrollgruppe. Utvalget i målgruppen besto av 14 deltakere med ekspressiv afasi i kronisk og sub-akutt fase mens utvalget i kontrollgruppen besto av sammenlignbare deltakere, men som ikke hadde noen form for språkforstyrrelse. Utvalgene ble målt på akustiske variabler (/a/) relatert til fonasjonstid og fonasjonsstyrke. Resultat: Resultatene ble deretter sammenlignet ved hjelp av en Mann-Whitney U-test. Studien fant signifikant forskjell (z-verdi på 4.503) på variabelen for fonasjonsstyrke, mens forskjellen på fonasjonstid var til tross for ulikheter mellom gruppene ikke signifikant (z-verdi på 1.562). Studien gjennomførte også en kasusstudie av en critical case (Yin, 2014) der komorbiditet mellom vanskene var tilstede, og undersøkte konsekvensene av komorbiditeten. Kasuspasienten og ektefellen rapporterte selv at stemmevanskene var til hindring og hadde påvirket kommunikativ aktivitet og kompetanse utover det språkvanskene hadde gjort og ga eksempler på dette i fra daglige situasjoner. Konklusjon: Til tross for at studien ikke kan gi et definitivt svar om komorbiditet mellom språk- og stemmevansker, gis det sterke indikasjoner på at dette er tilfellet. Dette vises særskilt godt i variabelen for fonasjonsstyrke der forskjellen på gjennomsnittet mellom kontroll- og målgruppen var nesten 32 dB.
|
|---|