| Summary: | Denne masteroppgaven handler om prestasjonskultur i skolen. I oppgaven forsøker jeg å identifisere nærværet av en prestasjonskultur i et utvalg skoler, basert på teorier med ulik innfallsvinkel. For å kunne definere begrepet prestasjonskultur i denne sammenhengen, har jeg presentert en teoretisk tilnærming som er delt inn i tre perspektiv: Management, toppidrett og skole. Fra disse perspektivene har jeg funnet indikatorer som kan bidra til å lette arbeidet med å identifisere nærværet av en prestasjonskultur i skolen. Samspill, samstemthet og involverende ledelse er blant disse. I oppgaven har jeg valgt å benytte en kombinasjon av kvantitative og kvalitative data, også kalt triangulering. En studie av foreliggende organisasjonsanalyser, tatt av skoler i Tromsø kommune utgjør oppgavens kvantitative del, mens forskningsintervju av informanter på et utvalg skoler utgjør den kvalitative hovedundersøkelsen. Masteroppgaven har et teoretisk perspektiv som danner en førende ramme for studiet. Resultater og funn fra Organisasjonsanalysen presenteres først, og deretter analyseres dette opp mot teorien. I denne analysen fremkom relativt tydelige forskjeller mellom skolene, hvor en skole scoret gjennomgående lavt på de utvalgte områdene. Ut fra denne undersøkelsen, valgte jeg å gjennomføre dybdeintervju med to skoler; en skole med relativ høy score på de utvalgte områdene, og en skole med relativt lav score på områdene. De teoretiske indikatorene ble brukt som intervjugrunnlag, og bidro i stor grad til å belyse funnene fra analysen. Jeg fikk på mange måter bekreftet at skolene innehar mange av de sentrale indikatorene på en prestasjonskultur. For skolen med lav score i analysedelen er det ikke i så stor grad sammenfallende funn i kvantitativ og kvalitativ del. Det er mye som tyder på at skolen har vært - og er - inne i en eller flere omstillingsprosesser, og at disse har bidratt til å styre skolen i «riktig» retning i forhold til min teoretiske innfallsvinkel. Tidsperspektivet mellom gjennomføring av Organisasjonsanalysen på den enkelte skole og mitt «dypdykk» i temaet kan være en forklarende faktor på de innledende variasjonene i dette tilfellet. Intervjuene bidro her til å utdype og forklare funnene fra den kvantitative delen.
|
|---|