| Summary: | Chlamydia trachomatis is the most commonly reported curable sexually transmitted infection in Western high-income countries and can cause severe female reproductive tract morbidity. Despite extensive control efforts, chlamydia rates have increased in most countries since the mid-1990s. Young persons and especially adolescent girls have the highest infection rates. In general, girls are tested far more frequently than boys. High-resolution genotyping provides detailed information on the molecular epidemiology and genetic diversity of C. trachomatis. In this thesis, we investigated; i) C. trachomatis genotype distribution and genetic diversity using MLST (multilocus sequence typing) and ompA genotyping in Finnmark, a high-incidence area in Norway, ii) associations between early sexual behaviour and prevalent chlamydia infection, and iii) demographic and sexual behaviour factors associated with chlamydia testing in a high school based screening and previous clinic based testing, among girls and boys aged 15-20 years who participated in the Finnmark High School Study conducted from September to November 2009. We detected a large genetic diversity, multiple novel sequence types and alleles by MLST, and an atypical genovar distribution with predominance of G in a previously unmapped area. C. trachomatis genetic diversity in rural Finnmark and two other urban areas was similar. Chlamydia prevalence in sexually active girls was 7.3% and in boys 3.9%. Girls started their sexual career and were more sexually active at an earlier age and thus had a different risk profile from boys which may contribute to higher prevalence. Threefold more girls than boys reported previous clinic based testing which was associated with known chlamydia risk factors. School based screening reached 93% of participants and was associated with factors unknown to increase risk thus suggesting other motives. Half of infections were detected in those only tested at school. We confirmed the efficiency of school based screening to increase testing and detect hidden infections and we thus suggest this approach to be tried as a complement to other chlamydia control strategies in selected high-morbidity areas in Norway. Chlamydia trachomatis er den hyppigst rapporterte seksuelt overførbare infeksjonen i vestlige land. Ubehandlet infeksjon hos kvinner kan føre til svangerskap utenfor livmoren og barnløshet. Tross omfattende kontrolltiltak har forekomsten av klamydiainfeksjoner økt i de fleste land siden midten av 90-tallet. Unge personer og særlig kvinner har høyest forekomst. Jenter tester seg generelt mer enn gutter. Genotypimetoder med høy oppløselighet kan gi kunnskap om molekylærepidemiologien og den genetisk diversiteten av C. trachomatis. I denne avhandlingen har vi undersøkt; i) distribusjon og genetisk diversitet av C. trachomatis genotyper ved bruk av MLST (multilokus sekvenstyping) og ompA-typing i Finnmark som har den høyeste insidensraten av klamydia i Norge, ii) om kjønnsforskjeller i tidlig seksualatferd er relatert til prevalent klamydiainfeksjon, og iii) om demografiske faktorer og seksualatferd har betydning for deltakelse i en klamydiascreening i videregående skole og for tidligere testing i klinisk praksis blant jenter og gutter i alderen 15-20 år som deltok i en forskningsstudie ved fem skoler i Finnmark fra september til november 2009. Vi påviste stor genetisk diversitet, mange nye alleler og sekvenstyper ved MLST, samt en atypisk genovarfordeling med predominans av G i et ikke kartlagt område. Genetisk diversitet var lik i Finnmark og to større byer. Klamydiaprevalens hos seksuelt aktive jenter var 7,3% og hos gutter 3,9%. Jenter hadde lavere seksuell debutalder og var tidligere mer seksuelt aktive enn gutter. Ulik risikoprofil kan bidra til å forklare kjønnsforskjeller i prevalens. Tre ganger flere jenter enn gutter rapporterte tidligere testing i klinisk praksis, mens testraten var 93% for begge kjønn i skolescreeningen. Tidligere testing var assosiert med kjente risikofaktorer for klamydia, mens deltakelse i screeningen var assosiert med faktorer som vanligvis ikke er knyttet til infeksjonsrisiko. Dette tyder på at andre motiver var viktige for deltakelse i skole-screeningen. Halvparten av infeksjonene ble påvist blant personer som kun testet seg på skolen. Vi bekreftet at skolescreening øker testing og påviser et større infeksjonsreservoar. Vi foreslår derfor at skolescreening utprøves i selekterte områder med høy klamydiaforekomst som et tillegg til andre forebyggende tiltak mot klamydiainfeksjoner i Norge.
|
|---|