| Summary: | Denne oppgaven kan betraktes som et innspill i debatten om hva som skal til for å forbedre læringsmiljøet i dagens norske skole. Oppgaven er basert på dybdeintervjuer med syv elever ved en ungdomsskole i Finnmark, og den er strukturert rundt ett sentralt spørsmål: Hvordan befinner elevene seg i klasserommet – altså, hvordan opplever de skolehverdagen sin på godt og ondt? Formålet med oppgaven er imidlertid ikke først og fremst å ”besvare” dette spørsmålet, men snarere å utforske hvordan ulike kontekstuelle faktorer bidrar til elevenes totale opplevelse av skolen og læringssituasjonen. En rekke teoretiske perspektiver fra norsk og utenlandsk (skole)forskning trekkes inn i drøftingen for å belyse denne problematikken fra flere ulike sider. Oppgaven sikter mot utforsking og ”tykk beskrivelse” av elevenes opplevelse, samt mot refleksjon over forskerens rolle, snarere enn mot å produsere generaliserbare ”funn”. En tentativ konklusjon er likevel at intervjumaterialet langt på vei synes å reflektere funn fra bredere anlagte undersøkelser som har vist at en betydelig andel av elevene i den norske skolen opplever skolehverdagen som problematisk på ulike måter. Dette er blant annet knyttet til opplevelse av objektivering og fremmedgjøring i en skole som ikke alltid lever opp til idealet om å ivareta elevene som hele mennesker. This thesis aims to make a contribution to the debate on how the learning environment in today’s Norwegian school can be improved. The thesis is base don qualitative, in-depth interviews with seven children from a secondary school in the county of Finnmark, and it is structured around one central question: What characterizes these pupils’ experience of their everyday lives in the classroom? However, the main ambition of the thesis is not to provide ”the answer” to this question, but rather to explore how various contextual factors contribute to the pupils’ overall experience of school and the learning situation. A number of theoretical perspectives from relevant Norwegian and foreign research are used in order to illuminate this issue from different angles. Thus, rather than producing findings that can be generalized, the thesis aims at exploration and ”thick description” of the pupils’ experience, and also at reflection on the role of the researcher. That said, a tentative conclusion may be that the interview material largely reflects findings from broader studies which have shown that a significant share of Norwegian schoolchildren experience their everyday life in the classroom as problematic in a number of ways. This is linked e.g. to experiences of objectification
|
|---|