| Summary: | Kristoffersen har kartlagt bruken av alternative behandlingsformer blant norske kreftpasienter i en tid da loven på dette området var i betydelig endring. Metoden som har vært brukt er spørreundersøkelser der pasientene selv krysser av svarene. Tre utvalg har vært studert; Et landsrepresentativt utvalg av pasienter med minst fem års overlevelse tross dårlig prognose og deltakere i Tromsø undersøkelsen i hhv 2002 og 2007. For å rapportere bruk av alternativ behandling hos kreftpasienter, har Kristoffersen også utviklet en modell som tar hensyn til hvor involvert pasienten er i behandlingen. Modellen har fått mye oppmerksomhet og er også tatt i bruk internasjonalt. Kristoffersen finner utstrakt bruk av alternativ behandling blant kreftpasienter, men fremhever at tallene kanskje er mindre enn folk tror om en definerer alternativ behandling til det å gå, nettopp til en behandler. Blant de som hadde dårlig prognose fant hun at 17.5 % hadde fulgt et behandlingsforløp hos en alternativ behandler etter sin kreftdiagnose. Ble definisjonen av alternativ behandler utvidet til også å gjelde preparater og teknikker folk brukte selv, økte andelen til 48.2 %. For pasienter med bedre prognose var de tilsvarende andelene 8.5 og 35 %.
|
|---|