| Summary: | The papers of this thesis are not available in Munin: 1. Olsen T, Rismo R, Cui G, Goll R, Christiansen I, Florholmen J.: 'TH1 and TH17 interactions in untreated inflamed mucosa of inflammatory bowel disease, and their potential to mediate the inflammation',Cytokine (2011), vol. 56:633-40. Available at http://dx.doi.org/10.1016/j.cyto.2011.08.036 2. Rismo R, Olsen T, Cui G, Christiansen I, Florholmen J, Goll R.: 'Mucosal cytokine gene expression profiles as biomarkers of response to infliximab in ulcerative colitis', Scandinavian Journal of Gastroenterology (2012), vol. 47:538–547. Available at http://dx.doi.org/10.3109/00365521.2012.667146 3. Rismo R, Olsen T, Cui G, Paulssen EJ, Christiansen I, Florholmen J, Goll R.: 'The effect of adalimumab for induction of endoscopic healing and normalization of mucosal cytokine gene expression in Crohn’s disease', Scandinavian Journal of Gastroenterology (2012) (online before print). Available at http://dx.doi.org/10.3109/00365521.2012.711853 4. Rismo R, Olsen T, Cui G, Paulssen EJ, Christiansen I, Johnsen K, Florholmen J, Goll R.: 'Normalization of mucosal cytokine gene expression levels predict long-term remission after discontinuation of anti-TNF therapy in Crohn’s disease' (manuscript) Patogenesen ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er fortsatt ikke fullstendig klarlagt. Mye forskning har blitt gjort de siste tjue årene for å kartlegge immunresponsen ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Man antar at et samspill mellom genetiske faktorer, miljøfaktorer og bakterier ligger bak utviklingen av sykdommen. Kartleggingen av immunresponsen i tarmen har vært grunnlaget for utviklingen av såkalt målrettet behandling, også kjent som anti-TNF behandling. I denne avhandlingen er sammenhengen mellom uttrykket av immunkomponenter i tarmslimhinnen, respons på behandling og sykdomsforløp undersøkt hos pasienter med IBD. Arbeidene er basert på innsamlet pasientmateriale ved gastromedisinsk avdeling UNN Tromsø i perioden 2003-2011. Det er gjort kliniske registreringer i tilegg til innsamling av vevsprøver fra tarmen under endoskopiske undersøkelser av disse pasientene. Vi har først undersøkt immunprofilen i tarmen hos IBD pasienter som er uten behandling og funnet at enkelte immunmarkører er assosiert med grad av sykdomsaktivitet. Deretter har vi sett på om nivået av genuttrykk av noen markører kan relateres til behandlingseffekten. Vi har funnet at det hos pasienter med ulcerøs kolitt ser ut til at et høyt uttrykk av enkelte mediatorer før oppstart av anti-TNF behandling kan forutsi en bedre effekt av behandlingen. Hos pasienter med Crohn har vi sett at anti-TNF behandling reduserer uttrykket av immunmarkører som er relatert til betennelsen, men ikke til normalisert nivå hos de fleste pasienter. Manglende normalisering av uttrykket av markører som medierer betennelsen hos Crohn-pasienter gir signifikant høyere risiko for raskt tilbakefall når anti-TNF behandlingen stoppes. Immunmarkører som relateres direkte til betennelsen i tarmslimhinnen hos IBD pasienter ser ut til å kunne utnyttes som biomarkører i klinisk sammenheng ved å forutsi både effekten av behandlingen og sannsynligheten for raskt tilbakefall etter behandlingen er stoppet. Videre kartlegging av immunrespons og identifisering av verdifulle biomarkører er viktig for å utvikle målrettet individuell behandling, og også definere kriterier for valg av behandlingsstrategi på lang sikt.
|
|---|