| Summary: | In 1992 and 2010 the group within the Laestadian tradition labeled “the firstborns” or “the firstborn group” published brochures in which they express their beliefs and identity. Using a discourse analytical approach the article aims to examine the Firstborn’s selfrepresentation in these brochures. A goal is to investigate whether or not the Firstborn self-representation has changed in the period between the two brochures. A main argument is that the group’s mediation and way of representing themselves in 2010 is characterized by a new use of established concepts which point to a possible secession from the Norwegian State Church and the establishment of a separate independent religious organization. I denne artikkelen er det en læstadiansk gruppes mediering av seg selv i egenproduserte brosjyrer det handler om. Læstadianismen er en konservativ form for kristendom som henter sitt utspring fra en kirkelig vekkelse rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet i Nord-Sverige. I dag finnes den i en rekke ulike grupperinger. På Nordkalotten har læstadianerne holdt fast på tilhørigheten til de respektive nasjonale statskirker. Fra tusenårsskiftet har imidlertid en av de mange læstadianske grupperingene, de såkalte ”førstefødtlæstadianerne” (også kalt ”de førstefødte”), begynt å utføre ritualer som tidligere har vært forstått som kirkelige handlinger – dåp, nattverd og konfirmasjon – i sine egne samlingshus. Det representerer noe nytt i bevegelsen. Torgeir Nordvik (2013, in press) har vist i en analyse av korrespondanse mellom de førstefødte og biskopene i Nord- og Sør-Hålogaland hvordan de kirkelige ritualene framtrer som kontroversielle berøringspunkter mellom kirken og de førstefødte i perioden 2000-2004. Konkret handler det om at de førstefødte i denne perioden tar ritualene ut av kirken og inn i bevegelsens egne forsamlingshus. Her forrettes de av deres egne predikanter. Det vil si lekpredikanter utpekt av forsamlingen. Samtidig ønsker de førstefødte fremdeles å være medlemmer av Den norske kirke, paradoksalt nok.
|
|---|