| Summary: | Temaet for denne avhandlingen er nasjonshegemoniet innen stedsnavn på Svalbard, et norsk område med et areal på størrelse med Nordland og Troms fylker til sammen. Her har mange forskjellige nasjoner satt spor etter seg i stedsnavna i forbindelse med vitenskaps- og fangstekspedisjoner. Svalbard ble i 1925 en del av Norge, men før dette har nordmenn, svensker, russere, briter, tyskere, hollendere og andre satt sitt preg på stedsnavna helt fra Willem Barentsz oppdaget øygruppen og kalte den for Spitzbergen i 1596. I denne studien undersøker jeg hvilke nasjoner som har satt spor etter seg i stedsnavna, og i hvilken rekkefølge de forskjellige nasjonene står i et slikt navnehegemoni. Både kvinne- og mannsnavn er representert i stedsnavn – som Marietoppen og Qvarnströmbreen. I klassifiseringen er det skilt mellom personer som har hatt et aktivt forhold til Svalbard, f.eks. hvalfangere, fangstfolk, ekspedisjonsmedlemmer – og de som har hatt et mer perifert forhold til Svalbard, f.eks. fyrster og myndighetspersoner. I tillegg kommer det stedsnavn som er nasjonsrelaterte på den måten at andre navn enn personnavn fra hjemlandet er overført i stedsnavn på Svalbard, f. eks. Falunfjellet (Sverige) og Italiaodden (luftskipet Italia).
|
|---|