| Summary: | Tema for avhandlingen er forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder. Problemstillingen blir drøftet i lys av fire teoretikere, Norbert Elias inndeling av samfunn i kategoriene etablert og outsider, Reinhart Kosellecks begrepspar erfaringsrom og forventningshorisont, Anders Jarlert teori om lutherskrifters påvirkning av samfunnet og Einar Niemis minoritetspolitiske posisjoner. Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av anderledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet. Undersøkelsen har vist at både statskirken og læstadianerne møtte fiendebildet av kvenene med ulike strategier. Den statskirkelige reaksjonen var ikke enhetlig fordi den var personavhengig. Læstadianernes motstrategier bestod blant annet i en ulik tolkning enn statskirkens av sentrale dogmer i den lutherske teologien, presentert av sentrale predikanter.
|
|---|