Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935
Dette er en hovedoppgave. Spitsbergen fra ingenmannsland til del av Norge - telekommunikasjoner som politisk virkemiddel? Det var initiativet fra Arctic Coal Company (ACC) som førte til oppretting av et radiotelegrafisamband til Svalbard i 1911, og ACC var meget aktive i prosessen. ACC drev en kullg...
Main Author: | |
---|---|
Format: | Master Thesis |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Universitetet i Tromsø
2000
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/10037/4633 |
id |
ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/4633 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/4633 2023-05-15T14:58:43+02:00 Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935 Ulvang, Oddvar M. 2000-10 https://hdl.handle.net/10037/4633 nob nob Universitetet i Tromsø University of Tromsø https://hdl.handle.net/10037/4633 URN:NBN:no-uit_munin_4348 openAccess Copyright 2000 The Author(s) VDP::Humaniora: 000::Historie: 070 Arctic Coal Company Svalbardtraktaten Spitsbergen Isfjord Radio Longyearbyen Radiotelegrafi Master thesis Mastergradsoppgave 2000 ftunivtroemsoe 2021-06-25T17:53:25Z Dette er en hovedoppgave. Spitsbergen fra ingenmannsland til del av Norge - telekommunikasjoner som politisk virkemiddel? Det var initiativet fra Arctic Coal Company (ACC) som førte til oppretting av et radiotelegrafisamband til Svalbard i 1911, og ACC var meget aktive i prosessen. ACC drev en kullgruve i Longyear City og søkte om konsesjon for å bygge en radiotelegrafstasjon i Nord-Norge, men det var utenkelig å gi en slik konsesjon til et utenlandsk selskap. Norge kunne selvsagt ha bygget Hammerfest-stasjonen, og amerikanerne den på Spitsbergen, men Norge ønsket å bygge begge to og krevde at amerikanerne brukte dem. Amerikanerne på sin side kunne ha bygget stasjonen på Spitsbergen uavhengig av hva Norge gjorde, men de måtte ha noen å kommunisere med. Avstanden til USA var f.eks. 4000 km., mens avstanden til Hammerfest-området bare var 800 km. Datidens teknikk med gnistsendere på langbølge krevde kraftige sendere for å nå frem over store avstander. Etablering av en norsk radiotelegrafstasjon var nok ikke tuftet på forretningsmessige kriterier, og selv om Norge bedyret det motsatte, mente mange at Norge hadde politiske motiver for å investerte 390.000 1911-kroner i et ingenmannsland. Fra Stortinget godkjente bygging av en radiotelegrafstasjon på Spitsbergen 3. mai 1911, gikk det bare et par måneder før arbeidet med Spitsbergen Radio var i gang. Master Thesis Arctic Hammerfest Isfjord* Isfjord* Longyearbyen Nord-Norge Svalbard Spitsbergen University of Tromsø: Munin Open Research Archive Arctic Isfjord ENVELOPE(-26.917,-26.917,73.333,73.333) Longyearbyen Svalbard |
institution |
Open Polar |
collection |
University of Tromsø: Munin Open Research Archive |
op_collection_id |
ftunivtroemsoe |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
VDP::Humaniora: 000::Historie: 070 Arctic Coal Company Svalbardtraktaten Spitsbergen Isfjord Radio Longyearbyen Radiotelegrafi |
spellingShingle |
VDP::Humaniora: 000::Historie: 070 Arctic Coal Company Svalbardtraktaten Spitsbergen Isfjord Radio Longyearbyen Radiotelegrafi Ulvang, Oddvar M. Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935 |
topic_facet |
VDP::Humaniora: 000::Historie: 070 Arctic Coal Company Svalbardtraktaten Spitsbergen Isfjord Radio Longyearbyen Radiotelegrafi |
description |
Dette er en hovedoppgave. Spitsbergen fra ingenmannsland til del av Norge - telekommunikasjoner som politisk virkemiddel? Det var initiativet fra Arctic Coal Company (ACC) som førte til oppretting av et radiotelegrafisamband til Svalbard i 1911, og ACC var meget aktive i prosessen. ACC drev en kullgruve i Longyear City og søkte om konsesjon for å bygge en radiotelegrafstasjon i Nord-Norge, men det var utenkelig å gi en slik konsesjon til et utenlandsk selskap. Norge kunne selvsagt ha bygget Hammerfest-stasjonen, og amerikanerne den på Spitsbergen, men Norge ønsket å bygge begge to og krevde at amerikanerne brukte dem. Amerikanerne på sin side kunne ha bygget stasjonen på Spitsbergen uavhengig av hva Norge gjorde, men de måtte ha noen å kommunisere med. Avstanden til USA var f.eks. 4000 km., mens avstanden til Hammerfest-området bare var 800 km. Datidens teknikk med gnistsendere på langbølge krevde kraftige sendere for å nå frem over store avstander. Etablering av en norsk radiotelegrafstasjon var nok ikke tuftet på forretningsmessige kriterier, og selv om Norge bedyret det motsatte, mente mange at Norge hadde politiske motiver for å investerte 390.000 1911-kroner i et ingenmannsland. Fra Stortinget godkjente bygging av en radiotelegrafstasjon på Spitsbergen 3. mai 1911, gikk det bare et par måneder før arbeidet med Spitsbergen Radio var i gang. |
format |
Master Thesis |
author |
Ulvang, Oddvar M. |
author_facet |
Ulvang, Oddvar M. |
author_sort |
Ulvang, Oddvar M. |
title |
Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935 |
title_short |
Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935 |
title_full |
Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935 |
title_fullStr |
Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935 |
title_full_unstemmed |
Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935 |
title_sort |
telekommunikasjoner på spitsbergen 1911-1935 |
publisher |
Universitetet i Tromsø |
publishDate |
2000 |
url |
https://hdl.handle.net/10037/4633 |
long_lat |
ENVELOPE(-26.917,-26.917,73.333,73.333) |
geographic |
Arctic Isfjord Longyearbyen Svalbard |
geographic_facet |
Arctic Isfjord Longyearbyen Svalbard |
genre |
Arctic Hammerfest Isfjord* Isfjord* Longyearbyen Nord-Norge Svalbard Spitsbergen |
genre_facet |
Arctic Hammerfest Isfjord* Isfjord* Longyearbyen Nord-Norge Svalbard Spitsbergen |
op_relation |
https://hdl.handle.net/10037/4633 URN:NBN:no-uit_munin_4348 |
op_rights |
openAccess Copyright 2000 The Author(s) |
_version_ |
1766330846435868672 |