Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935

Dette er en hovedoppgave. Spitsbergen fra ingenmannsland til del av Norge - telekommunikasjoner som politisk virkemiddel? Det var initiativet fra Arctic Coal Company (ACC) som førte til oppretting av et radiotelegrafisamband til Svalbard i 1911, og ACC var meget aktive i prosessen. ACC drev en kullg...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Ulvang, Oddvar M.
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetet i Tromsø 2000
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/4633
id ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/4633
record_format openpolar
spelling ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/4633 2023-05-15T14:58:43+02:00 Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935 Ulvang, Oddvar M. 2000-10 https://hdl.handle.net/10037/4633 nob nob Universitetet i Tromsø University of Tromsø https://hdl.handle.net/10037/4633 URN:NBN:no-uit_munin_4348 openAccess Copyright 2000 The Author(s) VDP::Humaniora: 000::Historie: 070 Arctic Coal Company Svalbardtraktaten Spitsbergen Isfjord Radio Longyearbyen Radiotelegrafi Master thesis Mastergradsoppgave 2000 ftunivtroemsoe 2021-06-25T17:53:25Z Dette er en hovedoppgave. Spitsbergen fra ingenmannsland til del av Norge - telekommunikasjoner som politisk virkemiddel? Det var initiativet fra Arctic Coal Company (ACC) som førte til oppretting av et radiotelegrafisamband til Svalbard i 1911, og ACC var meget aktive i prosessen. ACC drev en kullgruve i Longyear City og søkte om konsesjon for å bygge en radiotelegrafstasjon i Nord-Norge, men det var utenkelig å gi en slik konsesjon til et utenlandsk selskap. Norge kunne selvsagt ha bygget Hammerfest-stasjonen, og amerikanerne den på Spitsbergen, men Norge ønsket å bygge begge to og krevde at amerikanerne brukte dem. Amerikanerne på sin side kunne ha bygget stasjonen på Spitsbergen uavhengig av hva Norge gjorde, men de måtte ha noen å kommunisere med. Avstanden til USA var f.eks. 4000 km., mens avstanden til Hammerfest-området bare var 800 km. Datidens teknikk med gnistsendere på langbølge krevde kraftige sendere for å nå frem over store avstander. Etablering av en norsk radiotelegrafstasjon var nok ikke tuftet på forretningsmessige kriterier, og selv om Norge bedyret det motsatte, mente mange at Norge hadde politiske motiver for å investerte 390.000 1911-kroner i et ingenmannsland. Fra Stortinget godkjente bygging av en radiotelegrafstasjon på Spitsbergen 3. mai 1911, gikk det bare et par måneder før arbeidet med Spitsbergen Radio var i gang. Master Thesis Arctic Hammerfest Isfjord* Isfjord* Longyearbyen Nord-Norge Svalbard Spitsbergen University of Tromsø: Munin Open Research Archive Arctic Isfjord ENVELOPE(-26.917,-26.917,73.333,73.333) Longyearbyen Svalbard
institution Open Polar
collection University of Tromsø: Munin Open Research Archive
op_collection_id ftunivtroemsoe
language Norwegian Bokmål
topic VDP::Humaniora: 000::Historie: 070
Arctic Coal Company
Svalbardtraktaten
Spitsbergen
Isfjord Radio
Longyearbyen
Radiotelegrafi
spellingShingle VDP::Humaniora: 000::Historie: 070
Arctic Coal Company
Svalbardtraktaten
Spitsbergen
Isfjord Radio
Longyearbyen
Radiotelegrafi
Ulvang, Oddvar M.
Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935
topic_facet VDP::Humaniora: 000::Historie: 070
Arctic Coal Company
Svalbardtraktaten
Spitsbergen
Isfjord Radio
Longyearbyen
Radiotelegrafi
description Dette er en hovedoppgave. Spitsbergen fra ingenmannsland til del av Norge - telekommunikasjoner som politisk virkemiddel? Det var initiativet fra Arctic Coal Company (ACC) som førte til oppretting av et radiotelegrafisamband til Svalbard i 1911, og ACC var meget aktive i prosessen. ACC drev en kullgruve i Longyear City og søkte om konsesjon for å bygge en radiotelegrafstasjon i Nord-Norge, men det var utenkelig å gi en slik konsesjon til et utenlandsk selskap. Norge kunne selvsagt ha bygget Hammerfest-stasjonen, og amerikanerne den på Spitsbergen, men Norge ønsket å bygge begge to og krevde at amerikanerne brukte dem. Amerikanerne på sin side kunne ha bygget stasjonen på Spitsbergen uavhengig av hva Norge gjorde, men de måtte ha noen å kommunisere med. Avstanden til USA var f.eks. 4000 km., mens avstanden til Hammerfest-området bare var 800 km. Datidens teknikk med gnistsendere på langbølge krevde kraftige sendere for å nå frem over store avstander. Etablering av en norsk radiotelegrafstasjon var nok ikke tuftet på forretningsmessige kriterier, og selv om Norge bedyret det motsatte, mente mange at Norge hadde politiske motiver for å investerte 390.000 1911-kroner i et ingenmannsland. Fra Stortinget godkjente bygging av en radiotelegrafstasjon på Spitsbergen 3. mai 1911, gikk det bare et par måneder før arbeidet med Spitsbergen Radio var i gang.
format Master Thesis
author Ulvang, Oddvar M.
author_facet Ulvang, Oddvar M.
author_sort Ulvang, Oddvar M.
title Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935
title_short Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935
title_full Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935
title_fullStr Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935
title_full_unstemmed Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935
title_sort telekommunikasjoner på spitsbergen 1911-1935
publisher Universitetet i Tromsø
publishDate 2000
url https://hdl.handle.net/10037/4633
long_lat ENVELOPE(-26.917,-26.917,73.333,73.333)
geographic Arctic
Isfjord
Longyearbyen
Svalbard
geographic_facet Arctic
Isfjord
Longyearbyen
Svalbard
genre Arctic
Hammerfest
Isfjord*
Isfjord*
Longyearbyen
Nord-Norge
Svalbard
Spitsbergen
genre_facet Arctic
Hammerfest
Isfjord*
Isfjord*
Longyearbyen
Nord-Norge
Svalbard
Spitsbergen
op_relation https://hdl.handle.net/10037/4633
URN:NBN:no-uit_munin_4348
op_rights openAccess
Copyright 2000 The Author(s)
_version_ 1766330846435868672