Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935

Dette er en hovedoppgave. Spitsbergen fra ingenmannsland til del av Norge - telekommunikasjoner som politisk virkemiddel? Det var initiativet fra Arctic Coal Company (ACC) som førte til oppretting av et radiotelegrafisamband til Svalbard i 1911, og ACC var meget aktive i prosessen. ACC drev en kullg...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Ulvang, Oddvar M.
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetet i Tromsø 2000
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/4633
Description
Summary:Dette er en hovedoppgave. Spitsbergen fra ingenmannsland til del av Norge - telekommunikasjoner som politisk virkemiddel? Det var initiativet fra Arctic Coal Company (ACC) som førte til oppretting av et radiotelegrafisamband til Svalbard i 1911, og ACC var meget aktive i prosessen. ACC drev en kullgruve i Longyear City og søkte om konsesjon for å bygge en radiotelegrafstasjon i Nord-Norge, men det var utenkelig å gi en slik konsesjon til et utenlandsk selskap. Norge kunne selvsagt ha bygget Hammerfest-stasjonen, og amerikanerne den på Spitsbergen, men Norge ønsket å bygge begge to og krevde at amerikanerne brukte dem. Amerikanerne på sin side kunne ha bygget stasjonen på Spitsbergen uavhengig av hva Norge gjorde, men de måtte ha noen å kommunisere med. Avstanden til USA var f.eks. 4000 km., mens avstanden til Hammerfest-området bare var 800 km. Datidens teknikk med gnistsendere på langbølge krevde kraftige sendere for å nå frem over store avstander. Etablering av en norsk radiotelegrafstasjon var nok ikke tuftet på forretningsmessige kriterier, og selv om Norge bedyret det motsatte, mente mange at Norge hadde politiske motiver for å investerte 390.000 1911-kroner i et ingenmannsland. Fra Stortinget godkjente bygging av en radiotelegrafstasjon på Spitsbergen 3. mai 1911, gikk det bare et par måneder før arbeidet med Spitsbergen Radio var i gang.