| Summary: | I oppgaven analyseres effektiviteten ved de somatiske sengepostene ved UNN for årene 2010 og 2011. Analysen foretas på enhetsnivå, og fokuserer først og fremst på den indre effektiviteten, altså hvor godt sengepostene utnytter sine ressurser. I oppgaven prøver vi også å finne sammenhenger mellom effektivitet og variabler som ikke inngår direkte i sengepostenes produktfunksjon. Oppgaven baserer seg primært på DEA (data envelopment analysis) som verktøy for å måle effektivitet. Som et supplement til disse beregningene benyttes SFA (stokastisk frontanalyse) for å støtte opp om de primære resultatene. Begge metodene rapporterer effektiviteten som et enkelt tall i intervallet [0,1] (der 1 er effektiv). Valg av modell og variabler testes ved hjelp av Banker-tester. Datasettet siles også ved hjelp av to ulike outlier-metoder for å lete etter enheter som bør fjernes. Resultatene våre viser at den gjennomsnittlige effektiviteten for 2010 ligger i intervallet 64-80 prosent, mens den i 2011 ligger i intervallet 65-81 prosent. Individuelt finner vi to effektive sengeposter når vi forutsetter konstant skalautbytte og fem når vi antar variabelt skalautbytte. SFA-estimatene viser seg å ligge en plass i mellom DEA-estimatene. De rapporterte effektivitetene viser et stort potensial for kostnadsbesparelse. Av variablene som ikke inngår direkte i produktfunksjonen ser det ut til at beleggsgrad påvirker effektiviteten negativt mens kompleksiteten hos pasientene ser ut til å påvirke effektivitet positivt.
|
|---|