Endring i samisk og norsk husholdsstruktur: Nord-Troms og Finnmark i perioden 1865 til 1900

• Main Author: Jåstad, Hilde Leikny
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: Bokmål
• Published: Universitetsforlaget 2011
• Subjects: VDP::Humanities: 000::History: 070::Social history: 072; VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Sosialhistorie: 072; VDP::Humanities: 000::History: 070::Cultural history: 075; VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Kulturhistorie: 075; VDP::Humanities: 000::History: 070::Modern history (after 1800): 083; VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Moderne historie (etter 1800): 083; VDP::Social science: 200::Demography: 300; VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Demografi: 300; VDP::Social science: 200::Women's and gender studies: 370; VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Kvinne- og kjønnsstudier: 370; Troms og Finnmark; Finnmark; samisk; Troms
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/4224

Denne artikkelen er en del av Hilde L. Jåstads doktorgradsavhandling. Avhandlingen er tilgjengelig i Munin http://hdl.handle.net/10037/3372 I siste del av 1800-tallet sank andelen eldre som bodde sammen med egne voksne barn i Nord-Troms og Finnmark. Artikkelen diskuterer i et etnisk perspektiv hvilken effekt alder, kjønn, ekteskapelig status og stilling som husholdsoverhode hadde på denne typen samboerskap, og hva som bidro til endring. Analysen viser at nedgangen, uavhengig av etnisk tilknytning, var et resultat av at enker og enkemenn uten stilling som husholdsoverhode i langt mindre grad var samboende med egne voksne barn. For å forstå endringen, diskuterer artikkelen føderådssystemet og hvilke konsekvenser arvesystemer knyttet til eiendomsoverdragelse hadde. Yngste sønns rett kan bidra til å forklare den høyere andelen av samboerskap blant samene. I tillegg kan både yngste og eldste sønns rett bidra til å forstå endringen over tid, da nedgangen primært skjedde for eldre samboende med gifte sønner.