| Summary: | Denne oppgaven har søkt å finne svar på hvordan og i hvor stor grad PBSG (den internasjonale spesialistgruppen for isbjørn) har påvirket norsk forskning og politikk knyttet til vern og forvaltning av isbjørn etter 1973. Dette er gjort ved å undersøke de viktigste elementene i Avtalen om vern av isbjørn, som omhandler jakt og uttak av isbjørn, vern av habitat og forskning og hvordan de er blitt implementert i Norge. De tre områdene er undersøkt over en 30 – års periode, og det er gjort en rekke funn. Kunnskap som drivkraft i utvikling av regimer og politiske beslutninger har vært et overordnet fokus i oppgaven. Oppgaven er en kvalitativ casestudie av isbjørnregimet. Studien bygger på kvalitative data som er samlet inn ved hjelp av litteraturstudie, dokumentanalyse, intervju, samt deltakelse på partsmøte under Avtalen om vern av isbjørn i Tromsø 17.-19. mars 2009. Påvirkning er blitt målt ved å studere PBSGs møterapporter i perioden 1974 – 2009 og de anbefalingene som ligger der, samt tiltak som er blitt gjennomført mellom møtene. For å strukturere data og beskrive utvikling over tid, er empiri og funn inndelt i tre faser. Oppgavens viktigste funn er at PBSG synes og ha hatt stor betydning som myndighetsrådgivere for norsk forvaltning av isbjørn i perioden 1973 og fram til i dag. Når det gjelder anbefalingene som PBSG har utarbeidet for partene, har det vært en positiv utvikling med hensyn til Norges etterlevelse av disse. Det ser ut som myndighetene i stor grad har fulgt PBSGs anbefalinger når det gjelder forskning, men mens forskningen har økt i omfang, har resolusjonene blitt redusert i antall. I tillegg til PBSGs påvirkning kan forskningen ha blitt drevet frem av et ”klimasjokk”. Samtidig som PBSGs anbefalinger tilsynelatende i stor grad påvirker norsk politikk knyttet til vern av habitat, ser utviklingen også ut til å ha sammenheng med andre faktorer. Økende fokus på miljøvern i Svalbardpolitikken, nye forvaltningskonsepter, næringspolitiske interesser, men også lokale utviklingstrekk på Svalbard har betydning for utviklingen. Ny kunnskap, som spesielt omhandler klimaendringer, har også påvirket rammebetingelsene for norsk isbjørnpolitikk.
|
|---|