| Summary: | Med utgangspunkt i en representativ velgerundersøkelse gjennomført i forkant av sametingsvalget i 2009 er det i denne masteroppgaven gjort en studie av velgernes tillit til Sametinget. Etableringen av et samisk demokratisk system i 1989 var basert på tanken om at den samiske befolkningen selv skal ha et ord med i laget i politiske beslutninger som angår dem kollektivt som gruppe. I denne oppgaven har jeg kartlagt sametingsvelgernes holdning til Sametinget ved å se på deres tillitsnivå. Dette er gjort ved å først sammenlikne sametingsvelgernes tillit til Sametinget, til kommunestyret, Stortinget og til regjeringen. Deretter er sametingsvelgernes tillit til Sametinget sammenliknet med den tilliten Stortinget, nordiske parlamenter og europeiske parlamenter oppnår hos sine velgere. I de empiriske funnene går det fram at sametingsvelgerne i gjennomsnitt har mindre tillit til Sametinget enn til norske politiske institusjoner. Sametingsvelgerne har også lavere tillit til Sametinget sammenliknet med den tilliten norske velgere har Stortinget og nordiske velgere har til sine parlamenter, men høyere tillit enn europeere har til sine parlamenter. Andre del av oppgaven tar for seg hva som kan forklare velgernes tillitsnivå til Sametinget. Her finnes både geografiske variasjoner og variasjon knyttet til politisk ståsted. Studien framhever tillit som avgjørende for at et demokratisk styre skal ha legitimitet og for at velgerne skal kunne dra nytte av de demokratiske godene på en effektiv måte. Det viser seg at velgernes tillit til demokratiske institusjoner ikke bygges over natten, og for et ungt demokrati, som Sametinget er, vil det være det desto mer maktpåliggende å vise sin leveransedyktighet overfor velgerne for på den måten å opparbeide seg en reserve av tillit. Samtidig kan spørsmålet stilles om Sametinget har de forutsetningene som trengs for å kunne være leveransedyktig ovenfor egne velgere?
|
|---|