| Summary: | Avhandlinga tar for seg ulike litterære representasjoner av Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893-1893). Med utgangspunkt i teoretiske refleksjoner omkring sjanger, mytologi, kjønn og selvframstilling undersøker jeg det jeg kaller en megatekst om Fram-ekspedisjonen. Først tar jeg for meg dokumentariske ekspedisjonsberetninger: Nansens offisielle beretning, Fram over Polhavet (1897), men også det jeg kaller annenposisjonsberetningene om ekspedisjonen, bøker skrevet av øvrige deltakere: Otto Sverdrups tillegg “Beretning om ”Fram”s drift efter 14. mars 1895”, Hjalmar Johansens Selv-anden paa 86°14´ (1898) og Bernhard Nordahls Framgutterne. Tre aar gjennem skrugar og nat. Beretning om nordpolsfærden (1898). I tillegg inkluderer jeg en såkalt second journey-fortelling, Børge Ouslands bok I Nansens spor (2008). Analysene tar sikte på å avdekke hvordan forestillinger og myter om det arktiske, om polarhelten og polarferder skapes i litteraturen. Deretter utvides analysefeltet med skjønnlitteratur som omhandler Nansens ekspedisjon: Aase Kristofersens roman Skrugard (1927), Kåre Holts roman Vandringen (1986), tegneserien Fridtjof og Hjalmar (1986) av Tor Bomann-Larsen, Klaus Rifbjergs roman Nansen og Johansen. Et vintereventyr (2002) og Kyrre Andreassens skuespill Polar (2003). Gjennom komparasjon og nærlesing av Rifbjergs roman Nansen og Johansen undersøker jeg hvordan fiksjonen skriver seg opp mot og utvider det diskursive feltet som ekspedisjonslitteraturen utgjør.
|
|---|