Forekomst av ulike typer håndfrakturer i Nord-Norge

• Main Author: Millerjord, Siri
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2011
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Radiologi og bildediagnostikk: 763; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Radiology and diagnostic imaging: 763; 5.-årsoppgave; Finnes; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/3769

Bakgrunn Bakgrunnen for denne oppgaven var å få laget en oversikt over forekomst av ulike typer håndfrakturer i Nord-Norge, da en slik studie ikke har vært gjennomført i Nord-Norge tidligere. Vi ønsket samtidig blant annet å gjøre rede for ulike skademekanismer, alder- og kjønnsfordeling og hvorvidt det finnes sesongvariasjon av håndfrakturene. Materiale og metode Vi har retrospektivt gjennomgått røntgenjournalene ved Universitetssykehuset Nord-Norge og registrert alle traumatiske håndfrakturer som hendte i perioden 01.01.2010 – 31.12.2010. Frakturer fra og med carpalknoklene til og med ytterfalangene ble inkludert i studien. Informasjonen vi har registrert har vi hentet fra den primære henvisningen og fra røntgenbeskrivelsen. Resultat Vi registrerte 593 pasienter med til sammen 691 frakturer i hånd og/eller håndrot. Høyre og venstre hånd var like ofte involvert. Det var flest fingerfrakturer, med totalt 411 frakturer. Vi fant en topp av frakturer hos pasienter mellom 10 og 24 år. Det var 70 % menn med håndfrakturer, og menn dominerte i aldersgruppen 10 til 60 år. Vi fant ingen sesongvariasjon, alle frakturer sett under ett, men frakturer i Triquetrum økte betydelig i vintermånedene. Det var heller ingen tydelig ukesvariasjon totalt sett, men 4. og 5. metacarp hadde en økning av frakturer i helgene. Den hyppigste skademekanismen var fall, med 158 av pasientene. Knokkelen med flest frakturer var 5. metacarp med til sammen 99 frakturer, hvorav 30 var som følge av en aggressiv episode. 22 av disse var subcapitale frakturer; også kalt ”Boxer´s fracture”. Fortolkning Noen skademekanismer gir hyppigere frakturer enn andre, og enkelte frakturer er relatert til typiske skademekanismer. I tillegg er både alder, kjønn og årstid med på å endre frekvensen av ulike typer håndfrakturer. Studier som dette gir viktig informasjon som kan rette oppmerksomhet mot de områder der behandling og forebygging av håndfrakturer er mest hensiktsmessig.