Er det "farlig" å donere et nyre?

Formål Hovedformålet med denne oppgaven har vært å øke kunnskapen om hvilke følger det å være nyregiver innebærer i et langtidsperspektiv. Metode Materialet omfatter 64 personer som har donert et nyre mellom 1981 og 2009, samt en kontrollgruppe på 186 personer hentet fra Tromsø 4 undersøkelsen fra 1...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Glende, Ingvild
Format: Master Thesis
Language:Bokmål
Published: Universitetet i Tromsø 2011
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/3766
_version_ 1829311766726705152
author Glende, Ingvild
author_facet Glende, Ingvild
author_sort Glende, Ingvild
collection University of Tromsø: Munin Open Research Archive
description Formål Hovedformålet med denne oppgaven har vært å øke kunnskapen om hvilke følger det å være nyregiver innebærer i et langtidsperspektiv. Metode Materialet omfatter 64 personer som har donert et nyre mellom 1981 og 2009, samt en kontrollgruppe på 186 personer hentet fra Tromsø 4 undersøkelsen fra 1994/1995. Metoden for datainnsamling har foregått ved at overlege ved nyremedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN), har hatt nyregiverne inne til en ekstra konsultasjon. I tillegg har man sendt ut spørreskjema til de med lang reisevei, samt de som ikke hadde anledning til å møte. Et dataprogram for statistiske beregninger (SPSS) ble brukt til deskriptiv statistikk og sammenligning av nyregivere og kontrollgruppe. Resultater Kreatinin og Cystatin C var begge signifikant høyere hos nyregiverne sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg hadde nyregiverne 27 % lavere GFR. Det ble derimot ikke funnet signifikant forskjell i ACR mellom de to gruppene, og antall år etter donasjon så ikke ut til å påvirke faktorer som blodtrykk og nyrefunksjon. Konklusjon Formålet med denne 5 års oppgaven var blant annet å kunne besvare spørsmålet; Er det ”farlig” å donere et nyre? På bakgrunn av funnene gjort i forbindelse med arbeidet bak denne rapporten vurderes risikoen for senfølger av nyredonasjon å være forholdsvis lav. Til tross for nyregivernes reduserte nyrefunksjonsprøver ligger verdiene allikevel innenfor referanseområdet, og de kan derfor ikke defineres som patologisk. Økt ACR kan være et uttrykk for begynnende nyreskade, men det ble ikke funnet signifikant forskjell i ACR mellom de to gruppene. Selv om nyrefunksjonen var litt dårligere hos nyregiverne, kan det virke som at den har vært det helt siden de donerte.
format Master Thesis
genre Nord-Norge
Tromsø
genre_facet Nord-Norge
Tromsø
geographic Bak
Tromsø
geographic_facet Bak
Tromsø
id ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/3766
institution Open Polar
language Norwegian (Bokmål)
long_lat ENVELOPE(9.783,9.783,63.250,63.250)
op_collection_id ftunivtroemsoe
op_relation https://hdl.handle.net/10037/3766
op_rights Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
openAccess
Copyright 2011 The Author(s)
https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0
publishDate 2011
publisher Universitetet i Tromsø
record_format openpolar
spelling ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/3766 2025-04-13T14:23:06+00:00 Er det "farlig" å donere et nyre? Glende, Ingvild 2011-09-15 https://hdl.handle.net/10037/3766 nob nob Universitetet i Tromsø University of Tromsø https://hdl.handle.net/10037/3766 Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) openAccess Copyright 2011 The Author(s) https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Nefrologi urologi: 772 VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Nephrology urology: 772 5.-årsoppgave Master thesis Mastergradsoppgave 2011 ftunivtroemsoe 2025-03-14T05:17:57Z Formål Hovedformålet med denne oppgaven har vært å øke kunnskapen om hvilke følger det å være nyregiver innebærer i et langtidsperspektiv. Metode Materialet omfatter 64 personer som har donert et nyre mellom 1981 og 2009, samt en kontrollgruppe på 186 personer hentet fra Tromsø 4 undersøkelsen fra 1994/1995. Metoden for datainnsamling har foregått ved at overlege ved nyremedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN), har hatt nyregiverne inne til en ekstra konsultasjon. I tillegg har man sendt ut spørreskjema til de med lang reisevei, samt de som ikke hadde anledning til å møte. Et dataprogram for statistiske beregninger (SPSS) ble brukt til deskriptiv statistikk og sammenligning av nyregivere og kontrollgruppe. Resultater Kreatinin og Cystatin C var begge signifikant høyere hos nyregiverne sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg hadde nyregiverne 27 % lavere GFR. Det ble derimot ikke funnet signifikant forskjell i ACR mellom de to gruppene, og antall år etter donasjon så ikke ut til å påvirke faktorer som blodtrykk og nyrefunksjon. Konklusjon Formålet med denne 5 års oppgaven var blant annet å kunne besvare spørsmålet; Er det ”farlig” å donere et nyre? På bakgrunn av funnene gjort i forbindelse med arbeidet bak denne rapporten vurderes risikoen for senfølger av nyredonasjon å være forholdsvis lav. Til tross for nyregivernes reduserte nyrefunksjonsprøver ligger verdiene allikevel innenfor referanseområdet, og de kan derfor ikke defineres som patologisk. Økt ACR kan være et uttrykk for begynnende nyreskade, men det ble ikke funnet signifikant forskjell i ACR mellom de to gruppene. Selv om nyrefunksjonen var litt dårligere hos nyregiverne, kan det virke som at den har vært det helt siden de donerte. Master Thesis Nord-Norge Tromsø University of Tromsø: Munin Open Research Archive Bak ENVELOPE(9.783,9.783,63.250,63.250) Tromsø
spellingShingle VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Nefrologi
urologi: 772
VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Nephrology
urology: 772
5.-årsoppgave
Glende, Ingvild
Er det "farlig" å donere et nyre?
title Er det "farlig" å donere et nyre?
title_full Er det "farlig" å donere et nyre?
title_fullStr Er det "farlig" å donere et nyre?
title_full_unstemmed Er det "farlig" å donere et nyre?
title_short Er det "farlig" å donere et nyre?
title_sort er det "farlig" å donere et nyre?
topic VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Nefrologi
urologi: 772
VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Nephrology
urology: 772
5.-årsoppgave
topic_facet VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Nefrologi
urologi: 772
VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Nephrology
urology: 772
5.-årsoppgave
url https://hdl.handle.net/10037/3766